Konkret medisin mot hyblifisering

Leiegårder organisert som AS bør da beskattes som næringsbygg for å løse hyblifiseringen, mener innleggsforfatteren.  Foto: Sindre Vartdal

Saken oppdateres.

Hvordan kan hyblifiseringen i sentrumsbydelene, og særlig Møllenberg, stanses – og helst rulles tilbake? Fins det en vaksine, eller må den lages? Målet må være at et godt flertall av leiligheter og hus er folks faste hjem. Ustabilitet og gjennomtrekk, festbråk og forsøpling kan man godt leve med når dette er unntak, men ikke når den midlertidige bosettingen fyller halve, eller enda større del av boligmiljøet. Vi vil nå en kritisk grense, da folk flytter ut og utleieselskapene overtar alle gårder.

LES OGSÅ: Trondheim er ikke en landsby. Trondheim er en by

Flere forslag er kommet opp: Boplikt for bestemte bydeler, avgiftspolitikk, kommunalt oppkjøp for danning av borettslag, etablering av en tredje boligsektor der kommunen starter opp denne ved å kjøpe opp gårder i sentrumsbydelene. Dette er kanskje de mest interessante. Enkelte andre forslag til bestemmelser har til felles at de er lette å snike seg utenom, ved organisering og smarte avtaler. Først og fremst er det nødvendig å arbeide videre med hva som kan gjøres på kommunenivå, men det vil også trengs forslag til lov- eller forskriftsendringer.

«Følg pengene» er som kjent en god regel når en vil ramme selve motoren i en dårlig utvikling. Bygårdene blir kjøpt opp og leid ut til studenter fordi dette gir høyest fortjeneste. Samtidig blir det vanskelig for andre folk – ikke-studenter – å komme inn på dette leiemarkedet, fordi det er bofellesskapenes betalingsevne som setter «tålegrensa». Hvis mulighetene for fortjeneste kan bli holdt nede, vil utleie til studenter ikke lenger være attraktivt, fordi utleiere helst ville leid ut til stabile leietakere som tar ansvar for hus og miljø, hvis det hadde «lønt seg».

To aktuelle virkemidler er beskatning av sekundærboliger, og husleieregulering. «Sekundærboliger» er i denne sammenhengen private utleiegårder. I Trondheim utgjør de ni prosent av boligmassen, men i sentrum naturligvis langt mer, og det blir stadig flere.

LES OGSÅ: Boligmarkedet i byene har et problem vi ikke kan bygge oss ut av

LES OGSÅ: Trondheims tomme hus bør bli en ressurs, ikke en belastning

Formuesbeskatningen på sekundærboliger har økt noe de siste årene, blant annet for å begrense investeringene i det private utleiemarkedet. Formuesskatten beskatter 25 prosent av verdien av primærboliger, og 90 prosent av verdien av sekundærboliger – som utleiegårder. For eiendomsskatten derimot, som kommunen innkasserer, er det – pr. i dag – ikke anledning til egne regler for sekundærboliger. Dette bør det være mulig å endre. Fra Oslo er det kommet ønske om en lovendring, slik at en kan sette skatten høyere for sekundærboliger, og uten bunnfradrag. Leiegårder organisert som AS bør da beskattes som næringsbygg.

Sterkere skattlegging vil redusere fortjenesten og dempe lysten til boligspekulasjon, og presset vil reduseres. Kommunens økte skatteinngang bør kunne brukes til å kjøpe opp eiendom for enten utleie i ideell regi, seksjonering eller å danne borettslag. Det en sterkere skattlegging ikke vil bety noe for, er husleienivået. I Norge hadde vi fram til 1999 en Lov om husleieregulering, som holdt leiene nede på et rimelig nivå. I Trondheim og Oslo gjaldt deler av loven helt fram til 2010. Begrunnelsen at loven ble opphevet for 20 år siden, vil mange mene er avleggs – og behovet har nå etter hvert oppstått på en ny måte. Gjeldende Lov om husleie har likevel tatt opp i seg enkelte punkt. Særlig er §4-6 interessant:

«Dersom forholdene gjør det nødvendig, kan Kongen for bestemte perioder, bestemte områder eller bestemte leieforhold fastsette leiestopp og maksimalsatser for leie...»

LES OGSÅ: Frykter at kommunen forårsaker enda mer hyblifisering på Bakklandet

Dette er en lovhjemmel det i dag er fullt mulig å bruke, men regjeringen må lage en forskrift. Om maks leienivå blir begrenset i de aktuelle bydelene, vil det ikke lønne seg mer å leie ut til studenter enn til fastboende, som dermed ikke blir fortrengt. Samtidig vil leilighetene bli mer tilgjengelige for flere, som ønsker å bo sentralt.

En kombinasjon av disse to ordningene kan gi god virkning. Og hvor skal så studentene bo? Det krever utbygging, som må skje parallelt med at man tar fatt i hyblifiseringsproblemet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Svein Rasmussen 

Svein Rasmussen 

På forsiden nå