Enn om vi kunne brukt pengene på egne elever i stedet

Didrik Frengen mener Indre Fosen burde satset mer på de skolene de har fremfor å bygge en helt ny videregående skole i Vanvikan.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

I siste kommunestyre ble det lagt fram en plan for omstrukturering av skolene i Indre Fosen kommune. På oppdrag fra kommunestyret la kommunedirektøren fram planen, og grunnen var at kommunen har elendig økonomi, samt at elevtallet i kommunen går kraftig ned. Flertallet i kommunestyret gikk inn for å bruke ostehøvelprinsippet – det vil si opprettholde dagens struktur med mindre penger, men samtidig innføre eiendomsskatt.

LES OGSÅ: Er det greit at femåringen må reise alene med buss over sju timer i uka

Kommunen har bevilget over 70 millioner i tilknytning til ny videregående skole i Vanvikan, som er en fylkesoppgave. Elevtallet for denne skolen synker fra i dag ca. 130 til ca. 70 elever pr. år. Det vil si at elevgrunnlaget for den nye videregående skolen i Vanvikan blir mindre enn dagens elevtall ved Johan Bojer Rissa. Og hvorfor i alle dager skal fylkeskommunen bruke 3–500 millioner på ny skole, når vi har to skoler i kommunen som fremdeles kan brukes i mange år? Samtidig må over 90 prosent av elevene busses inn til nyskolen i Vanvikan. Enkelte får da en skoleveg på opp til åtte mil hver dag, og der blir de sittende hele dagen. Skal tro hvor mange som finner seg en annen løsning på skolegangen!

LES LESERNE: Kommunene må unngå skolekutt

Enn om Indre Fosen kunne brukt disse pengene på egne elever i stedet, og latt fylket betale for dette luftslottet i Vanvikan. Både skolene i Vanvikan, Stadsbygd og Testmann (Leksvik) er nedslitte og gammeldagse, og de trenger sårt penger for å oppgradere skolene. Samtidig risikerer vi nå at elevene får dårligere undervisning, større grupper, mindre valgfagstilbud og færre lærere pr. elev. Dessuten har skolene store utfordringer innen spesialpedagogikk og mobbing – hva med penger til utstyr?

LES OGSÅ: - Å holde budsjettet og ivareta de mest sårbare elevene samtidig, er svært vanskelig

Flere elever og lærere ønsker nye yrkesgrupper inn i skolen, slik som helsesøstre, psykologer, miljøarbeidere osv. – mennesker som kan snakke med elevene i enerom uten at skoleklokka ringer og en må springe på time, for det må lærerne. Dette blir det ingenting av nå. Ungdomsrådet i kommunen er kommet mye lengre i nytenkning enn dagens politikere – lytt til ungdommen.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå