Snø i Trondheim gir minner fra Arkhangelsk

Saken oppdateres.

I en støvsky av dårlige nyheter, innestengthet og fortvilelse lyser det et lite håp: det snør endelig i Trondheim. Mens vi venter på vinteren, på jula, på solsnu, på vaksinen, på bedre helse og alt annet vi bruker å vente på, kan vi minnes de øyeblikkene da vi hadde det godt.

LES OGSÅ: Sovjetiske tilstander på Møllenberg

Jeg liker å ta bilder og liker å se på dem, på nytt og på nytt. Her er minner fra en spasertur i hjembyen min Arkhangelsk som jeg og min mamma tok en vinterdag for noen år siden. Alt var hvitt av snø, og den ellers skitne og bråkete hovedgata begynte plutselig å ligne en eventyrskog, takket være de store bjørkene og grantrærne som har stått der så lenge jeg kan huske. Det gamle, røde forfalne og forlatte sirkusbygget var plutselig sjarmerende og mystisk. Støyet fra bilene og bussene ble dempet. For et øyeblikk var vi midt i et vintereventyr, Tre nøtter til Askepott eller noe sånt, og flirte og kastet snøball og var glade som barn.

Jeg liker å se på gamle bilder fordi da gjenopplever jeg noen av de følelsene jeg hadde da jeg tok dem. Ikke alle følelser som dukker opp, er nødvendigvis gode, men akkurat disse bildene gjør meg glad. Disse bildene og øyeblikkene minner meg på å fortsette å undres, ikke gå lei av denne verdenen. Jo lenger jeg lever, jo mer forstår jeg at vi mennesker kan romme flere forskjellige følelser samtidig. Frykten for korona og den usikkerheten vi opplever akkurat nå, går ingen steder. Det betyr likevel ikke at vi av den grunn ikke kan oppleve glede og undring. Nå snør det endelig i Trondheim, og man kan glede seg over snøen uansett om man er barn eller voksen. Man kan kaste snøball og bygge snømann også midt i en verdensomfattende pandemi.

LES OGSÅ: Snøfall i Trøndelag

Jeg er i karantene denne uken, og kan dessverre ikke gå ut og nyte snøen fullt ut. Men jeg tar på en tykk ullgenser og lue og går ut på balkongen med en kopp kaffe i hånda. Jeg ser på alt det hvite, rene og lyse, og jeg ser barna i bakgården leke i snøen og flire, og jeg klarer ikke å la være å smile. Jeg tenker at det er bra at snøen har kommet, for da blir alle skarpe kanter litt mykere. Alt det som var mørkt fra før, blir litt lysere, og kanskje opplever vi et lite dryss magi i hverdagen.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå