Et hjertesukk om sjøørreten fra lokal fiskeforvaltning

Vår påstand er at livskraftig sjøørretbestander i elvedalene dessverre vil forbli en drøm med dagens omfattende prosesser og byråkrati rundt fysiske tiltak, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Privat/Matt Hayes

Saken oppdateres.

Bestandene av sjøørret er kraftig redusert i vassdragene rundt Trondheimsfjorden. Mange år med veibygging, jernbane, landbruk og annen infrastruktur har gjort mange vandringsveier ufremkommelig for den livskraftige råtassen av en fisk. Sjøørreten i dette området har nå vært fredet i ti år.

I Gaula er 89 prosent av produksjonsevnen for sjøørret tapt. Norsk Institutt for Naturforskning har gjort detaljerte studier på dette, som ikke er lystelig lesning, og det er ingen faglig uenighet om disse resultatene.

Hva ville skjedd med en tilsvarende utvikling på andre arter?

Vi er nå inne i en periode der restaurering av ulike naturtyper skal prioriteres, og her har sjøørretbekkene sin naturlige plass. Vi blir nødt til å rette opp i gamle synder, og faktisk legge til rette for at sjøørreten igjen kan gyte og vokse opp i bekkene som en gang var fulle av liv.

Vi vet hva som må gjøres, vi vet årsakene, men til tross for dette fortsetter ødeleggelsen i et urovekkende tempo. Vi opplever også i 2020 at bekker blir rasert, legges i rør og brukes som avfallsplasser for kloakk, og ting vi slettes ikke vil kjenne lukten av andre steder i naturen.

Hvor enkelt er det så å få gjort noe med dette? Hvis engasjementet er høyt og viljen stor, burde dette være en smal sak å få satt på dagsorden, eller?

Vi opplever inntil 1,5 år med saksgang der høringer, lukking av krav, utarbeidelse av planer og så videre blir så omfattende at mange prosjekter vil havarere, skriver Torstein Rognes.  Foto: Privat

Vi i Gaula Fiskeforvaltning har gjennom mange år jobbet for tiltak som skal fremme produksjonen av sjøørret. Vi har gjort tiltak som har gitt umiddelbar effekt og produksjonen har skutt i været. Engasjementet og stå på-viljen har vært stor, selv om det blir mange kalddusjer… Gode tiltak forringes ofte omtrent før de er ferdige, samtidig som at nye ødeleggelser skjer parallelt. Nei, dette er ikke et arbeid for utålmodige sjeler …

Hva med de større tiltakene? Vi har også jobbet med prosjektering av fisketrapper og fysiske tiltak for å få fisk opp i bekker som har vært utilgjengelige helt siden 60-tallet. Slike prosjekter burde være enkle å få til, da det faktisk handler om å rydde i gamle synder. Men dessverre er det ikke slik.

LES OGSÅ: Vi må ta vare på kantsonen langs elvene

Vi opplever inntil 1,5 år med saksgang der høringer, lukking av krav, utarbeidelse av planer og så videre blir så omfattende at mange prosjekter vil havarere. Det er to årsaker til at slike prosjekter vil havarere. Det ene er at finansiering ofte gis med under et års varighet, noe som ikke er forenlig med tiden det tar for å rigge et prosjekt.

Det andre er at folk gir opp og engasjementet kveles i papirveldet. I tillegg opplever vi at Miljødirektoratet ikke kan omdisponere omsøkte midler fra en bekk til en annen, og da er også finansieringen prisgitt byråkratiet og fleksibiliteten er borte. Men allikevel er utfordringen størst med at tidsfristen for gjennomføring gjør at mange prosjekter må gjennomføres med større fokus på kalender og frister, enn kvalitet og det beste biologiske tidspunkt for tiltak.

Vi vil her gi et eksempel på ulike krav som er kommet opp i forbindelse med et enkelt tiltak.

Her er det er snakk om å bygge en fisketrapp i ei veifylling, der fem trappesteg skal gjøre bekken tilgjengelig igjen etter 50 år. Kravene er: Dispensasjon fra byggegrense langs vassdrag, dispensasjon fra vegformål i kommunedelplan, dispensasjon byggegrense veg, plan for terrengbehandling, plan for istandsetting, plan for revegetering, plan for tilbakeføring av arealer til det formål som er vist i planen, plan for å hindre spredning av lupin, vurdering naturmangfoldloven §§ 8-12 (jf nml § 7), situasjonsplan, avklaring ansvarsrett, vurdering ihht vannressursloven, vurdering evt godkjenning iht laks- og innlandsfisklovens forskrift og til slutt byggesøknad.

En av de store utfordringene er at prosessene og saksgangen krever en kompetanse som ikke er tilgjengelig i de fleste vassdrag i dag. Mange vassdrag føler på at de står i en kamp for å få gjort nødvendige tiltak som kreves. Det er nettopp dette som er så synd, at byråkratiet som burde være en støttespiller og en pådriver, oppleves som en motarbeidende part i arbeidet.

I de fleste tilfeller er dette tiltak som skal gjenopprette skader som samfunnsutviklingen har påført vassdraget. Den lokale forvaltningen i vassdragene innehar små ressurser, og er i de fleste tilfeller ikke rigget for en slik ressursbruk. Men i de fleste vassdrag er det fremdeles et stort engasjement og en iver etter å bedre produksjonsvilkårene for sjøørreten, og dette engasjementet må det tas vare på!

LES OGSÅ: Nye Veiers massive utfylling i utløpet av Stjørdalselva er naturvandalisme

OG SVARET: At de velger å bruke så sterke ord, får stå for deres regning

Selv om det blir mye negativt i dette innlegget, må det nevnes at vi registrerer et gryende ønske og engasjement der ute blant noen aktører. Vi har faktisk greid å få til et formalisert samarbeid med noen påvirkere, men for disse er det også viktig at vi greier å vise til fremdrift og progresjon for å kunne videreføre samarbeidet. Det betyr at også slike samarbeid avhenger av et effektivt system dersom vi skal greie å holde motivasjonen opp hos våre samarbeidspartnere.

Vi har to prosjekter som skal gjennomføres før årsskiftet, så får vi da inderlig håpe at saksgangen gjør at dette blir mulig. Blir ikke den i orden slik at vi får realisert tiltakene før 31/12 ryker finansieringen vår!

Vår påstand er at livskraftig sjøørretbestander i elvedalene dessverre vil forbli en drøm med dagens omfattende prosesser og byråkrati rundt fysiske tiltak.

Vi mener at tiden er kommet for å diskutere om det bør flyttes noen ressurser over til lokal fiskeforvaltning i vassdragene samtidig som at saksbehandlingen forenkles.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


På forsiden nå