Den viktigste kampen Rosenborg må vinne nå, spilles ikke på banen

Engasjement fra supporterne er bra, og viktig, men det er også viktig at vi har et helt team som drar i samme retning, skriver denne RBK-supporteren.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Jo da, Åge Hareide, jeg er også forbannet over norske dommere om dagen. Men det som irriterer meg enda mer er å se et Rosenborg-lag som ikke klarer å score mål, som ikke klarer styre kamper over en lengre periode, og som ikke klarer å sette store målsjanser.

Det irriterer meg å se Markus Henriksen helt upresset på stillingen 1–0 til Vålerenga, spille ballen bakover til midtforsvaret, at vi har en spiss som er på vei til å få flere gule kort enn scorede mål i løpet av sesongen. Vi kan skylde på dommerne så mye vi vil, men det viktigste er å prestere godt over 90 minutter. Det er kanskje lenge siden spillerne har hørt et rungende «nei» fra supporterne på Lerkendal når ballen spilles feil vei, så denne kronikken får bli 2020 versjonen av en supporters «NEI!».

LES OM KAMPEN: Grusom tapsrekke frustrerer: - Jeg har lyst til å banke hodet i veggen

Den viktigste kampen Rosenborg er i nå, handler om å vinne supporternes tro på at prosjekt Hareide vil lykkes. Den handler ikke lenger om å vinne medalje, den har vi spilt oss selv ut av. Det forspranget som vi har bygget opp fra høsten 2014 til 2017 er helt borte nå, og vi må igjen starte på nytt. Akkurat nå, ser det ut for en RBK-supporter, som at Rosenborg er på vei mot en ny 2019 og 2020 sesong, kanskje verre…

Og ja, jeg tror på at spillerne står på hver dag på trening, og sikkert er minst like irriterte som oss supportere. Men vi vil se spillere som blør for drakta på banen også. Vi vil se spillere som løper for hverandre, for vi vet at dere kan det. Vi har sett det før, mot Celtic, mot Maribor, BATE, Dinamo Zagreb, og ikke minst mot Ajax. Men vi ser det ikke nå.

Rosenborg er en av Skandinavias største klubber, og hører hjemme i toppen av Norge. Så la oss holde en tilsvarende standard i alt vi gjør, skriver denne RBK-supporteren.  Foto: Christine Schefte

LES OGSÅ: RBK drives på en amatørmessig måte

Selvtillit er ikke noe du har, det er noe du får, og du får ikke selvtillit av å klare det kunststykket det er å klappe sammen etter 0–1 mot Brann hjemme på Lerkendal, etter at vi har spilt 20 utmerkede minutter som minner om gode gamle Rosenborg. Da handler det om å brette opp ermene å blø for drakta. Ja det er nok en trykket stemning i garderoben om dagen, men da handler det desto mer om å gå i krigen, og kjempe for poengene, og for publikum som skal komme tilbake på Lerkendal neste år. Yrkesstolthet.

Når man kommer fra et land og liga uten de store ressursene, og ønsker å spille fast i Europa, så må man jobbe hardt hver dag, for å være best på det som er gratis. Det innebærer at hver og en i klubben yter 100 % hele tiden. For tiden, vises ikke det for det utrente øyet, som er 95 prosent av Lerkendal publikummet (selv om ikke alle vil innrømme det). Ja, vi skal tåle motgang, og som Frode Johnsen sa i 2004, «man må tåle å komme på andreplass i Rosenborg også».

LES OGSÅ: Utopien i Trøndelag

I år blir det ikke andreplass, men vi må tåle å tape. Det vi ikke tåler, er å se prestasjoner som ikke er verdt inngangsprisen på Lerkendal. Jonas Augustinsson er jo en sterk signering, og en signering slik vi er vant med i Trøndelag, men man kan også spørre hva man har i alle våre svenske spillere som kommer til neste sesong, som man ikke finner i Trøndelag, eller i vårt eget akademi. En ting man i hvert fall ikke finner der, er gutter som har lyst til å blø for Rosenborg, og som er oppvokst med å se rosenborgfotball hele tiden.

Nå skal jeg ikke skue noen hund på hårene, og dømme våre svenske signeringer før jeg har sett dem spille, men med disse signeringene vil det være desto viktigere å prestere godt kamp etter kamp i 2021, enn det ville vært med et lag fylt med trøndere. Så har vi jo noen lovende trøndere i Dahl Reitan, Tagseth, Brattbakk og en halvtrøndersk Ceìde.

Akkurat nå, ser det ut for en RBK-supporter, som at Rosenborg er på vei mot en ny 2019 og 2020 sesong, kanskje verre…, skriver denne RBK-supporteren etter Vålerenga-kampen.  Foto: Terje Bendiksby/NTB

For en rosenborgsupporter er det nettopp alt dette som er så frustrerende. Det er flere områder skoen trykker. Engasjement fra supporterne er bra, og viktig, men det er også viktig at vi har et helt team som drar i samme retning. Så kan vi jo glede oss over at Rosenborg-kvinner har spilt en svært god sesong, ubeseiret og slått kun på målforskjell. Et lyspunkt i fotballåret 2020.

2020 er et spesielt år, og man ser rundt om i hele Europa at prestasjonene til mange av de beste lagene svinger. Så kan man også trøste seg med at om det blir fjerdeplass i år, er det første sesongen siden 2008 det ikke blir medalje, som i grunn er en meget sterk rekke. Rosenborg er en av Skandinavias største klubber, og hører hjemme i toppen av Norge. Så la oss holde en tilsvarende standard i alt vi gjør. Vis for oss at deres prestasjoner betyr noe for dere, fordi Rosenborg betyr så mye for så mange.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå