Er du kul nok til å bli med i gjengen?

Er du «kul» nok til å bli med i gjengen, lærer du mer, og skolen blir et sted du har lyst å komme til hver dag. I en inkluderende skoleklasse kan alle være med alle.

Sosiale aktiviteter må få en sentral plass i skolen, og ikke avfeies som en tidstyv i arbeidet for å nå læringsmålene, skriver Hans Lieng, mobbeombud for alle barnehagebarn og elever i grunnskolene i Trøndelag.   Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Mange foreldre tar kontakt med mobbeombudet fordi de er bekymret for barnet sitt. «Vår jente føler seg som luft sammen med de andre jentene. Selvtilliten er lav nå etter mange år med utestenging». Utestenging er hjerteskjærende og galt, hvorfor skjer det i nesten alle skoleklasser?

DEBATT: Hvordan påvirker koronapandemien din jul? Send oss ditt innlegg her.

Vi vet at barn og ungdommer som utvikler seg positivt følelsesmessig og sosialt klarer seg best nå og senere i livet. De som ikke blir akseptert og inkludert i en gruppe skades for lang tid. Dersom vi skal bygge gode, trygge kulturer, der alle kan finne sin plass, må vi forsøke å forstå hva som kan ligge bak utestenging og hva som kan gjøres.

Ungdataundersøkelsen viser at åtte prosent av norske ungdomsskoleelever jevnlig utsettes for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritiden. Andelen er jevnt fordelt blant gutter og jenter. De som ønsker seg høyere status, eller er redd for å miste sin posisjon, utfører oftest handlinger som fører til utestenging (Tove Flack, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger). Den samme forskningen bekrefter at flesteparten av elevene i ulik grad deltar i utestenging, og at de ledende elevene kan være spesielt ekskluderende. Man kan bli kul og beundret ved å la andre fremstå ukul og teit.

«Hun utsettes for blikking, medelever som snur seg vekk, som skifter snapgrupper uten å invitere henne, som avviser, som ler når hun kommer». Slike historier er alvorlig, og de kan ikke avfeies som typisk «jentedrama». Gutter er like utsatt, men holder det mer for seg selv. Mye av mobbingen skjer uten at voksne er klar over det. Et viktig premiss for å forebygge og stoppe alvorlige former for utestenging er derfor å lære seg å kjenne igjen den skjulte mobbingen.

Les også: Til barnets beste at mor ikke uten videre kan flytte langt fra far

Jakten på anerkjennelse og status gjør ingen lykkelig. Tvert imot. Det er strevsomt og ubehagelig å stadig være i en konkurransesituasjon, der du må bruke krefter og energi på å sikre din egen posisjon. Dette er noe vi alle bør tenke over, når vi bevisst eller ubevisst, er pådrivere for at høy status betyr å være best, søtest, slankest og kulest.

Kan vi snu om på dette, gjennom å framheve at det går an å bli populære og ledende, ved å være hyggelig, hjelpsom, støttende og inkluderende?

Det er mulig, men innlæring av gode verdier må starte allerede i barnehagen. Barn trenger tidlig veiledning og støtte fra voksne når de blir stående alene, eller ikke får til leken. Oppmerksomhet og hjelp fra voksne betyr at voksne tar det de ser, hører og føler knyttet til barns lek og vennskap på alvor. Barnehagen må ha gode rutiner som fanger opp de barna som faller utenfor leken. Og av og til er det nødvendig å tilrettelegge leken slik at alle har noen å leke med.

Les også: Vi bør tenke annerledes om barn og TikTok!

Tilhørighet handler om det Per Fugelli har kalt «å være en del av flokken». Når barn begynner på skolen, blir de automatisk en del av en gruppe med jevnaldrende barn, men barn blir ikke inkludert automatisk. Derfor hviler det et stort ansvar på læreren. Skolen må ha som mål å skape et trygt sosialt miljø der alle elevene føler seg inkludert og anerkjent av både voksne og barn. Lærerne må prioritere dette fra første skoledag og gjennom hele skoleløpet. Samtidig må det aldri glemmes at barn som mobber selv ofte vil trenge omfattende hjelp og støtte for å finne en plass i flokken.

En forutsetning for å få det til er at skolen jobber systematisk med elevenes sosiale læring og viser tydelige forventninger til sosialt samvær. La elevene få være med å bestemme hvordan de vil ha det. Når elevene får svare på hva som skal til for at de skal trives på skolen, viser det seg at de aller fleste ønsker seg synlige og tydelige rammer rundt det sosiale samspillet mellom elever og mellom lærer og elev.

Les også: Advarsel: Mobbeombud i fare!

I et miljø der alle kjenner på at «her hører vi til» kan det oppnås en kultur hvor eleven selv reagerer hvis medelever på skolen eller i den digitale sfære krenker andre. For å nå dit må sosiale aktiviteter få en sentral plass i skolen, og ikke avfeies som en tidstyv i arbeidet for å nå læringsmålene. Det kan for eksempel være felles lærerstyrte kulturprosjekter, med vekt på mestring og det å bli kjent med hverandre på nye måter. En ledelse som heier fram de lærerne som tilrettelegger for sosiale aktiviteter skaper en skole som fremmer inkludering.

I skolen kan læreren hjelpe til med å skape arenaer for samvær på ulike måter. Det kan skje via lek i friminuttet, gruppearbeidet i klasserommet, eller gjennom å minne på hvordan man gjør plass for alle ved kantinebordet. Vi andre voksne kan tenke over hvordan vi kan gi barn og unge muligheten til å være inkludert i nabolaget, og til å øve på sosiale ferdigheter sammen med jevnaldrende. En inkluderende praksis er like viktig i bursdager og på treninga som i skolegården. De unge trenger foreldre som bryr seg og som samarbeider godt med hverandre. Slike foreldre forebygger mobbing.

Les også: Bekymret for økningen i mobbesaker

Barn og ungdom er særlig opptatt av hvordan de blir vurdert av venner. Det å bli akseptert av jevnaldrende og å oppleve sosial tilhørighet er grunnleggende sosiale behov. Er du «kul» nok til å bli med i gjengen, lærer du mer, og skolen blir et sted du har lyst å komme til hver dag. I en inkluderende skoleklasse kan alle være med alle. Å skille seg ut er ikke unormalt. Ser vi oss rundt har vi alle nokså ulik personlighet, og det er egentlig ganske fint.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå