På veien mot flere kvinnelige gründere

Jeg vil trekke frem Karen Dolva. Hennes selskap No Isolation står bak produktet Komp, som har hjulpet sårbare eldre å komme ut av isolasjon og ensomhet under pandemien, skriver statssekretær Sunde-Eidem.   Foto: NO ISOLATION

Saken oppdateres.

Hvis det henger en plakat på gutterom nå for tiden, er det stor sannsynlighet for at det ikke er en rockestjerne, men en gründer. Det er mange helter å ta av. Menn som har forandret verden, blitt rike, -i kraft av egen vilje og egne ideer. Disse forbildene eksponeres voldsomt i mediene, de er i verdens bevissthet. Dermed får guttedrømmen klare referanser. En daglig påminnelse om hva som er mulig.

Slik er det ikke i samme grad for jenter. Selv om det finnes mange kvinnelige forbilder, forbindes fremdeles gründerhelten ofte med en mann. Det er én viktig grunn til at vi har få kvinnelige gründere. På lang sikt vil forhåpentligvis kvinnelige gründere være like synlige som menn. I mellomtiden er det en viktig oppgave å hente frem de kvinnelige forbildene vi har, og eksponere dem. Fortelle historiene om hva som er mulig å få til.

LES OGSÅ: Trønderske innovasjonsbedrifter får 300 millioner i statlige krisepenger

I 2020 har vi sett hvordan folk som har mistet jobben, har tenkt nytt og satset på egne ideer, skriver Lucie Katrine Sunde-Eidem.   Foto: Terje Svaan

Det er selvsagt flere grunner til at vi har få kvinnelige gründere. Det er et sammensatt bilde som regjeringen har analysert nøye i forbindelse med vår handlingsplan.

Men la meg først si noe om hvorfor det er så viktig at vi klarer å mobilisere kvinnelig entreprenørskap.

I 2020 har vi sett hvordan folk som har mistet jobben, har tenkt nytt og satset på egne ideer. Det er for tidlig å si hvordan pandemien vil påvirke antallet nyetableringer og oppstarter. Men omveltningene i år er en påminnelse om at fremtidens økonomi vil avhenge av fleksibilitet og innovasjon, og det betyr ikke bare mer innovasjon, men bredere innovasjon. Vi trenger gründere, nyetableringer og nye ideer - på flere felt. Fremtiden vil kreve kreativitet, både der vi ser den allerede, og der vi ikke ser den i dag. Da trenger vi ideene til hele befolkningen.

LES OGSÅ: Grønn verdiskaping bygger fremtidens næringsliv

Ja, på samme måte som den moderne velferdsstaten i stor grad ble gjort mulig av at kvinnene gikk ut i arbeidslivet og slik doblet arbeidsstyrken, vil fremtidens velferd kreve at en lignende frigjøring av energi finner sted med hensyn til de kreative ressursene. Vi trenger kvinnelige gründere. Vi trenger kvinnelige idéer. For det handler også om typen idéer, om hvor man ser mulighet for innovasjon.

Dette peker på en annen av grunnene til at det fremdeles er få kvinnelige gründere.

I dag er det først og fremst virksomheter ledet av menn som står bak innovasjon. Det betyr at innovasjonen kan arte seg som kjønnsvridd, med lite nyskaping på områder som er viktige for kvinner. Når det i tillegg er slik at det kan være vanskelig for kvinnelige gründere å få tilgang på kapital, fordi investorene, som ofte er menn, kanskje helst vil satse på idéer de kjenner igjen -på gründere som ligner dem- får vi en situasjon der innovasjon og entreprenørskap fortsetter å være skjevt fordelt med hensyn til yrker, bransjer og kjønn.

LES OGSÅ: Hvor grønt er det grønne skiftet?

Dette står i kontrast til erkjennelsen av at innovasjon kan og skje også på felt som er viktige for kvinner. I bransjer og sektorer der de er flest, der de kan mest, og der deres ideer kanskje vil treffe best. Faktisk kan det være at nettopp noen av de feltene der det satses lite på innovasjon i dag, kan få størst behov for innovasjon i fremtiden.

I dette bildet kan offentlig sektor gå foran og vise vei. Det er ingen tvil om at potensialet for innovasjon her er stort, og en del av regjeringens handlingsplan er at offentlig sektor skal komme tettere på gründerne. 1.januar 2021 lanseres programmet Startoff som skal legge til rette for at offentlig sektor kan dra mer nytte av innovasjonen som ligger i oppstartselskaper. Her vil kvinnelige gründere og kvinnelige ideer forhåpentligvis spille en viktig rolle,

og flere slike grep som gjelder det offentlige som oppdragsgiver, kunde og investor inngår som en del av regjeringens innsats for å rekruttere flere kvinnelige gründere. Samtidig vurderer vi hele tiden det mer spissede virkemiddelapparatet: insentiv- og støtteordninger, mentorprogrammer osv.

LES OGSÅ: I fjor sommer hadde bedriften med åtte årsverk 15 sommervikarer

Men det viktigste er kanskje likevel det jeg innledet med, nemlig forbilder og fortellingens kraft.

Vi har et hav av kvinnelig kreativitet tilgjengelig. Men for å få flere kvinner til å satse selv, trengs ikke bare troen på egne ideer og løsninger, det er også nødvendig med konkrete eksempler; et veikart til hvordan det kan gjøres. Det er mye usikkerhet knyttet til det å bli en gründer. Derfor må vi hente fram historiene som ikke bare kan inspirere, men instruere. Vi må formidle at selv om du må satse, så er det ikke et skritt ut i et tomrom. Andre er der, andre har gjort det før. Du kan finne partnere, finne veiledere, finne støtteordninger, få hjelp. Regjeringen har satset mye på slike tiltak.

I tillegg må vi være bevisste fortellingene som unge lytter til, forbildene vi trekker frem.

Jeg vil trekke frem Karen Dolva. Hennes selskap No Isolation står bak produktet Komp, som har hjulpet sårbare eldre å komme ut av isolasjon og ensomhet under pandemien. I henne ser vi et slående eksempel på hvordan det å forstå et problem, lese tidsånden, kan åpne døren for egne løsninger. Det er også et eksempel på hvordan den spesielle situasjonen i 2020 har forløst nye ideer eller bruksområder. Dolva har nå havnet på BBCs liste over de 100 mest inspirerende og innflytelsesrike kvinnene i verden. Det betyr at hun snart havner på veggen på mange pikerom.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå