Sover dere i bygningsrådet?

Deler av Formannskapet var tidligere denne måneden på befaring i nabolaget for å se på godkjent nybygg i Oscar Wistings vei.  Foto: Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

Fortetting er i den senere tid tydeligvis blitt et begrep som feier alle de mange naturlige spørsmål og motforestillinger ut av en fornuftig diskusjon. En sak som inneholder både spørsmålet om overordnet byplanlegging, estetikk og ikke minst situasjonen for mange mennesker som opplever en sterkt redusert bokvalitet. En slik kvalitet er det vel unødvendig å peke på som en betydelig faktor i enhver planlegging. De mange eksempler som er aktualisert den senere tid, bør tilsi at dette blir behandlet på en annen måte fremover enn bare å henvise til et begrep uten gjennomtenkt innhold.

LES OGSÅ: Hjertesukk fra en nabo til store byggeprosjekt på Sverresli

En skal være forsiktig med sterke uttrykk, men utbyggingen i Oscar Wistings vei (Adressa 9. desember) er et grelt eksempel på denne fortetting. Men den er noe mer: Den viser et bygningsråd som har sovet over evne.

Uten å være ukultivert: Da jeg første gang stod ved den oppsatte mastodonten, en bygning så malplassert som vel mulig, også estetisk, ble jeg virkelig forb... på vegne av beboerne av de to hus som nå ville få direkte innsyn i sin bolig fra en rekke mennesker. Det skal vel, for å bruke et eksempel fra den trivielle hverdag, være mulig å skifte bukse i egen bolig uten et slikt innsyn? Det ville nok her være fullstendig umulig. Her må det andre virkemidler enn gardiner til. Her hadde man grepet til presenninger. Et mindre hyggelig interiør, men helt forståelig.

LES KOMMENTAREN: Slik gjør politikerne «fortetting» til et fy-ord

Tidligere var innsyn et kjent begrep i bygningsrådet. Det kan ikke ha stor plass i dag. Og er det slutt på befaringer som alltid er nødvendig? Alle som har behandlet slike saker vet at kart og forførende arkitekttegninger på ingen måte gir det hele bildet. Det er bl. a. slik aktivitet dere heltidspolitikere er betalt for å bruke tida på.

Den situasjon vi etter hvert har fått, fremmer også behovet for en mer prinsipiell rettspolitisk diskusjon om erstatning for de kvaliteter som utbyggere tilraner seg og kvaliteter som andre må gi avkall på.

LES KOMMENTAREN: Nybygg i nabolaget setter fortsatt sinnene i kok

I dag inkluderer jusen kun det man må avgi i areal-kvadratmeter. For øvrig uttrykkes det så lettvint at «ingen har rett på sol/lys og utsikt», men at noen kan tilegne seg dette fritt på andres bekostning er tydeligvis en udiskutabel selvfølge. En behøver ikke være takstkyndig for å fastslå de to nevnte boligers verdifall. Vil det ikke være rimelig at når slike bygg først godkjennes, bør det medføre et rettslig krav overfor den utbygger som har sørget for denne situasjon? Det vil naturlig hjelpe på fornuften i vurderingen av de aktuelle prosjekter. At utbyggers overskudd blir redusert er like naturlig. En slik rettspolitisk vurdering er selvfølgelig av nasjonal karakter, men lovverk kommer ofte etter at en har sett de praktiske konsekvenser. Det kan gi en interessant og vel nødvendig diskusjon.

Så får vi håpe at kommunen videre fremover behandler dette som en prinsipiell overordnet og helhetlig del av byplanleggingen, og at bygningsrådet ser betydningen av den innsikt befaringer alltid gir.

LES OGSÅ: Utbygger har fått lov til å omgå regelverket

Les også: En koloss til nabo

Les også: Fikk ja til å rive bolig og bygge fire leiligheter, men politikerne sa nei

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå