Dette er 2020: Julefeiringen blir ikke 10 av 10

Skatval 10. august 2018 Ada Arnstad, leder av Senterungdommen, skal være med på Arendalsuka. Foto: Morten Antonsen  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Det siste vi trenger i det norske folk er at vi kommer tilbake til hverdagen med en opplevelse av å være utilstrekkelige eller utslitte. Hvis vi skal gjøre oss selv en tjeneste i jula så er det: logg av, skru av. tenn lys, senk skuldrene og senk kravene for en god julefeiring. Samfunnet trenger ikke din perfeksjon; vi trenger deg. Også etter jul.

For noen uker siden stilte jeg spørsmål i forskjellige settinger, blant annet på Instagram, for å høre hvilke svar jeg kunne få fra andre perspektiv enn mitt eget hjemmekontor-liv anno 2020. Jo, mine venner eller følgere på sosiale medier er nok like meg i mye. Men svarene jeg fikk var så vanvittig forskjellige! Og de vil jeg gjerne dele. Nesten samtlige svar er fra trønderske ungdommer på spørsmålet om hva som er det verste med å leve under en pandemi?

  • Å ikke få være med samboer på sykehuset før og etter fødsel
  • Å ikkje kunne gi folk en klæm
  • At hverdagen ble mindre. Mindre fargerik. Mindre omfangsrik. Mindre folkerik.
  • Å se hvordan det påvirket ungene å ikke treffe vennene sine på mange uker.
  • At jeg ikke fikk være hjemme på Snåsa med bestefar siste tida han levde.
  • INGEN Å LIGGE MED
  • At min mor ikke «har fått lov» til å omgås kollegaer siden mars
  • Får ikkje dansa swing?
  • Å være nyutdannet og arbeidssøker, og at det er vanskelig å få jobb akkurat nå!
  • Det er vondt å ikke ha råd til å pynte til jul med sønnen min
  • Det å ikke kun vær sosial på samme måte og det å itj få gi en klæm
  • Å gå rundt i sykehus hvor det dør 100 personer daglig med en helt ny form for håpløshet
  • Hvis æ og bestefar itj kan dra i kirka på juleaften
  • Å se at unge (og gamle) folk du kjenner og bryr deg om, er ensomme
  • Hudsult!
  • 2020 skulle bli det beste året: ferdigutdanna, gifte meg, ny jobb. Alt blei halvveges

LES OGSÅ: Raser mot lue-gave fra kommunen: Toppen av kransekaka!

Det er stor variasjon. Fra det største alvor om liv og død til de små men viktige tingene som gjør livet godt. Mye handler om forholdet vårt til andre, enten det er å by opp til dans eller bekymringen for en bestefar. Noen har opplevd at det som skal være store milepæler i et helt og langt liv ble forandret på et og samme år.

Meldingene gir et lite innblikk i hvilket tøft og annerledes år vi snart legger bak oss. I Trøndelag alene finnes det ca 468 702 forskjellige fortellinger om hvordan pandemien forandret våre liv. Både det å være mindre berørt til fortellinger om det som ble ødelagt og forandret på grunn av hendelser utenfor vår kontroll. Og vi er et av de heldige landene i denne sammenheng. Det gjør ikke tapet eller utmattelsen vi kjenner noe mindre.

Mine største bekymringer før jul er:

  1. Flere av de yrkesgruppene som skal jobbe gjennom jula er de samme arbeidsgruppene som har vært mest utsatt gjennom hele denne perioden. Nå skal mange av dere gjøre det på nytt i juleferien. Tusen takk. Applaus er ikke nok! Jeg lover at jeg skal jobbe for at det blir mer enn applaus i årene fremover.
  2. Du tror kanskje du er alene. For å si det med ordene til den legendarisk uhøytydelige men ekte Jokke – du vet ham med Valentinerne. «Du ække aleine, vi er mange som har det sånn». Vi er mange i mindre utsatte jobber som likevel har kjent på ensomhet, isolering og en stor ufrivillig omlegging av hverdagen. Det har vært vondt og krevende. Dette er en jul hvor lista skal legges for oss.
  3. Vi må senke kravene for hva en fin julefeiring er. Legg inn tid til å se filmer og spise godteri. Dropp takvasken. Kjoler og skjorter trenger ikke å være perfekt strøkne. Bort med kravene til en vakker jul med fester og en masse sosial aktivitet - inn med en avslappet, rolig jul hvor alle er velkommen til å være ekte. Og innimellom betyr ekte det samme som å få slappe av.

Dette er 2020. Det betyr at julefeiringen ikke blir 10 av 10. Så la oss glemme det. La oss heller bruke tiden på å gi hverandre rom og tid til å få slappe av.

Mange jobber hardt for at denne jula skal være så trygg og god som mulig. En viktig jobb som hele befolkninga kan gjøre, uansett yrke eller skole, er å anerkjenne at denne jula ikke kommer til å være alt vi har drømt om. Jeg ber deg si og mene: «Det er ikke så viktig». Til deg selv og andre. Eller som min far sa til meg og mine brødre i oppveksten de (mange) gangene vi knuste vinduer på gårdene med en fotball: Det är en världslig sak! På norsk: Det er en ubetydelig sak.

Julen kan være vanskelig for mange fordi den fungerer som et forstørrelsesglass. Det gode blir ekstra fint, men det vonde blir også ekstra vondt. Jeg unner oss ei jul hvor vi går til kamp mot følelsene av utilstrekkelighet eller streben. La folk få hvile, kjenne omsorg og glede. Selv når det betyr at vi ikke er de ypperste utgavene av oss selv.

Er det et år vi skal leve med at folk ikke er 100 prosent av seg selv 100 prosent av tida, så er det i år. Senk kravene til deg selv og de rundt om en perfekt julefeiring. I år trenger vi ikke en perfekt jul, vi trenger hverandre. Gjennom jula, men desto viktigere: etter jula. Så senk kravene, si at «det är en värdslig sak» og ønsk hverandre en god jul.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå