Berit Nordstrand har rett!

Ernæringsfysiolog Merete Askim etterlyser en plan for kosthold.  Foto: Jens Lund Møller

Saken oppdateres.

Berit Nordstrand kritiseres for å gi matveiledning som «ikke er medisinsk dokumentert». Som ernæringsfysiolog ser jeg at forskningsartikler ikke godkjennes innen nye aksepterte forskningsområder som «Gut-brain-axis», (tarmmiljø påvirker hjernen), inflammasjonsreaksjoner i hjernen og forstyrrelser i fordøyelsen. Denne forskningen har sin basis i problemer som Nordstrand er opptatt av, derfor må det er medisinske tester viktige:

  • Påvises det for store mengder av skadelige bakterier i tarmflora?
  • Påvises det inflammasjonsmarkører i blod, som skyldes forstyrrelser i fordøyelsen eller fra skadelige bakterier?
  • Påvises det proteinrester fra mat i blod, rester som kan gi reaksjoner i hjernen?
  • Påvises det lave nivå av vitaminer?

LES OGSÅ: Berit Nordstrand får sterk kritikk for kostholdsråd til barn og unge

Det nevnes ofte i artikler om psykiske lidelser at mage-tarm-problemer er underrapportert, at det ikke blir spurt om. Barn kan tro at et problem det har hatt i lengre tid, er normalt for alle. Slike analyser vil bekrefte/avkrefte om kvalifisert kostveiledning er aktuelt. Uten dem er det fritt frem for alternativ behandling, og da kan barn bli skadelidende.

Nordstrand har stor praksiserfaring i at slike tester hjelper mange. Innen medisin er praksis meget viktig, og Tidsskriftet for den norske legeforening legger frem enkelttilfeller så andre kan lære av dem. Men det har jeg ikke sett innen tarm-hjerne.

LES OGSÅ: Berit Nordstrands korona-råd får sterk kritikk: – Utnytter en unntakstilstand

Matens betydning for hjernen og psykisk helse har vært tema flere ganger i Psykiatriveka. Det er ofte nevnt i «Lærebok i psykiatri» redigert av Ulrik Malt, fra 2018. Sitat: «.. i de siste decennier har forskning på sammenhengen mellom inflammasjon, immunsystemet og psykiske lidelser .. at immunologiske endringer kan utløse psykiske lidelser …» s 51. I kap 9: «Supplerende biologiske undersøkelser» understrekes behovet for medisinske analyser, for å gi riktig behandling, men at mange behandlere ikke har god nok kunnskap innen dette, det kan gi gal diagnose. Når innser medisinske autoriteter at slike analyser har stor samfunnsøkonomisk effekt?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå