Vi går inn i havets tiår med forventning

Når vi går inn i 2021, går vi også inn i FNs havtiår. Det har stor betydning for havnasjonen Norge. Vi skal beskytte havet bedre, produsere mer mat fra havet og samtidig skape flere muligheter for de som bor langs kysten vår. 

Det blir viktig å utnytte mer av ressursene i havet, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Sealab

Saken oppdateres.

Vårt største privilegium som universitetsansatte er at vi får jobbe med studenter. For studentene er ikke bærekraft bare et ord. Det er en drivkraft. De ønsker å gjøre en forskjell. Nå skal vi koble FNs bærekraftsmål med vår egne lange historie som fiskeri-, havbruk- og skipsfartsnasjon. Vi trenger studenter med gode ideer og gode verdier for å klare brasene.

LES OGSÅ: Trøndersk samarbeid i verdensklasse

Bare Canada har lenger kystlinje enn Norge. Knapt noe annet land har bygd så mye av sin velstand og kultur på verdier fra havet som det Norge har gjort og gjør. Slik kan det også være i fortsettelsen dersom vi evner å samarbeide og bidra til globale endringer.

«Du kan ikke se noen grenser under vann!», sa den russiske ubåtkapteinen gestaltet av legendariske Harald Heide Steen junior. Og han var inne på noe vesentlig. Havet er grenseløst. Det dekker 70 prosent av kloden vår, og hvordan det har det, angår oss alle, selv nasjoner uten egen kystlinje. Derfor kan ikke vår bruk av havet være grenseløs – vi trenger tverrfaglig kunnskap og gode verdier for å forvalte havets ressurser.

Statsminister Erna Solberg har sammen med 13 andre store havnasjoner satt ned et havpanel for å samarbeide om en bærekraftig utvikling av havene i framtida. Disse 14 landene rår over 40 prosent av verdens kystlinjer, og skal i løpet av fem år utvikle felles forvaltningsplaner for havene. Verdens øvrige kystland oppfordres til å bli med. Samtidig har FN utnevnt perioden 2021–2030 som sitt havforskningstiår for bærekraftig utvikling. For universitets- og forskningssektoren betyr det målrettet handling.

Havet er et matfat, men også en søppelplass. Høstens TV-aksjon samlet inn 228 millioner kroner til å bekjempe plast i havet, så det er ingen tvil om at vi bryr oss. Årlige ryddeaksjoner og berg av søppel gjør inntrykk og skaper ønske om endring. Men det er langt fra nok med ryddeaksjoner, vi må gjøre mye mer for å beskytte havet.

LES OGSÅ: Havvind kan skape 110 milliarder kroner i norsk omsetning

Årsaken til at det har blitt så ille er sammensatt, men utilstrekkelig kunnskap er noe av forklaringen. Ta for eksempel kunnskap om havstrømmer. Hvor går de? Hva tar de med seg? Hvordan påvirkes de av endringer i vær og klima? Vi må vite mer, for å kunne treffe gode målrettede beslutninger på vegne av fellesskapet.

Vi kjenner alle uttrykket «Hiv på havet!», underforstått så er du kvitt skitten. Når vi vet mer om hvordan det faktisk står til under overflaten, blir det enklere å handle. Her kan vi ha god nytte av ny teknologi som utvikles ved NTNU. Autonome fartøyer som kan undersøke tidligere utilgjengelige deler av havet samt kunstig intelligens og muligheter for å håndtere ekstremt store datamengder kan være god hjelp i forvaltningene av havet.

«Eksperter i Team» er et tverrfaglig emne der NTNUs masterstudenter kommer sammen på tvers av faggrensene i såkalte landsbyer for å finne gode løsninger på konkrete problemstillinger. I år er havet tema for særlig mange av disse landsbyene, og samtidig lanserer vi flere nye studieløp, emner og praksisprosjekter for at våre studenter skal få bryne seg på havets utfordringer.

Vi skal beskytte havet bedre. Vi må redusere utslipp til hav og elver og vi må redusere utslipp av klimagasser fra skipsfart. Skal vi nå FNs bærekraftsmål og unngå en temperaturøkning på mer enn 1,5 grader innen 2030, må utslippene ned til en femdel av dagens nivå.

Norge er olje, fisk, havbruk, energi og skipsfart. På alle disse områdene trengs grønn omstilling. EU har satt standarden med sin Green Deal, og Norge har alle muligheter til å bidra – og til og med å gå foran – i dette store skiftet. Innen det maritime området handler det om mindre utslipp, mer elektrifisering og digitalisering. Reisende med ferja over Flakk-Rørvik har kunnet følge elektrifiseringa på nært hold, i tillegg kommer båter drevet med LNG eller hydrogen. Alt dette drevet fram i tett samarbeid mellom næringsliv, kunnskapsmiljø og politikere som stiller krav til omstilling.

Innen fiskeri- og havbruk ser vi også en utvikling mot mer null-utslippsløsninger. Med en trinnvis innfasing av krav om lav- og nullutslippsløsninger for eksempel servicefartøy i havbruksnæringen, så vil karbonfotavtrykket for fiskeproduktet gå ned.

LES OGSÅ: Sammen tar vi trøndersk industri til nye høyder

Verdens befolkning øker, og det er bare i havet vi har mulighet til å øke produksjon av mat i takt med befolkningsveksten. Globalt anslår havpanelet at vi kan produsere seks ganger så mye mat fra havet, men klarer vi å øke produksjonen på en ansvarlig og bærekraftig måte? Økningen kan ikke skje gjennom tradisjonelt fiske da verdens fiskeressurser er hardt beskattet, men vi kan utnytte proteinene fra havet bedre. Vi må utnytte hele fisken, og mer av de andre ressursene havet har å by på. Havpanelet ser muligheten for 12 millioner nye arbeidsplasser knyttet til det krafttaket og det nyskapingsarbeidet som må til for å få til store verdensomspennende endringer.

Det er ikke sikkert studentene våre er så bevisste på generasjoners slit på havet. Det er ikke sikkert de kjenner våre lange tradisjoner innen fiskeri og båtbygging. Men de har blikk for framtida, de er utålmodige etter å være smartere enn det vi har vært. De vet at vi bare er i startgropa når det gjelder havkunnskap, teknologi og bærekraftig forvaltning, og de griper mulighetene. Farvannet vil ikke alltid være smult, men kursen er satt. Sett sjøbein, vi går inn i havets tiår med forventning!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå