Nødvendig og trygt å bygge på kvikkleire

Trondheim kommune har fått mange bekymrede henvendelser fra innbyggere som lurer på om det er trygt å bygge på kvikkleire. Her svarer kommunen.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Etter kvikkleireskredet på Gjerdrum har Trondheim kommune fått mange henvendelser om det er trygt å bygge på kvikkleire og om hvorfor det i det hele tatt bygges på kvikkleire. Kvikkleireskred er voldsomme og skremmende hendelser, som oppstår når ytre påvirkning gjør at kvikkleira kollapser og blir flytende. Fakta om kvikkleireskred finnes på hjemmesiden til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Trondheim kommune mener at det er nødvendig og trygt å bygge på kvikkleire så lenge regelverket om sikkerhet mot naturfare ivaretas.

LES OGSÅ: Bor på kvikkleire i Trondheim: – Jeg blir livredd

Hvorfor bygger vi på kvikkleire? Mye bebyggelse og landbruksjord i Trondheim kommune ligger på kvikkleire. De som anla byen ønsket god jord og tilgjengelighet med båt – de tenkte ikke på kvikkleire. Trondheim kommune har som mål å fortette, blant annet for å spare natur og landbruksjord. For å vedlikeholde og utvikle byen må det bygges og graves både for bygninger, veger, vann- og avløpsrør. Kommunen bidrar til å sikre at dette skjer på en trygg måte gjennom at regelverket følges og riktige tiltak blir gjort.

Trygg utbygging på kvikkleire? De mye omtalte faregradskartene er aktsomhetskart basert på fysiske fakta om grunn og terreng. Kvikkleiresoner på kartet viser hvor vi skal ta hensyn og undersøke nærmere før utbygging. Selv om kvikkleiresonen er undersøkt og trygg, fjernes den ikke fra kartet. Det sikrer at kjent kvikkleire ikke glemmes ved en senere anledning.

Faregrad bestemmer hvor strenge krav som stilles til dokumentasjon av skredsikkerhet. Jo høyere faregradsklasse, desto strengere regler. Høy faregradsklasse trenger ikke bety at sikkerhet mot skred ikke er god nok. I Ilsvika er det for eksempel høy faregradsklasse, og sikkerheten mot kvikkleireskred er dokumentert. Ved utbyggingen ble det gjort omfattende grunnundersøkelser, analyser og tiltak for å sikre stabilitet både under og etter utbygging.

LES OGSÅ: 27 000 trondhjemmere bor på kvikkleire

Kommunen sin oppgave er å forvalte regelverket om sikkerhet mot naturfarer. I planarbeid og byggesaker vurderes det om kvikkleire er et problem. Regelverket krever grunnundersøkelser og beregninger for å dokumentere skredsikkerhet. Faregradskart, løsmassekart eller geofysisk kartlegging er ikke tilstrekkelig dokumentasjon. I byggeprosessen kan det gjøres stabiliserende terrengendringer eller erosjonssikring for å øke sikkerheten og oppfylle regelverkets krav.

Egen geoteknisk kompetanse. Det er godt over 100 kvikkleiresoner i Trondheim kommune, og som eneste kommune i landet har Trondheim en egen geoteknisk avdeling som bistår kommunale enheter med grunnundersøkelser og geofaglig støtte. Kommunen rådfører seg med NVE i vanskelige saker og samarbeider med NVE om erosjonssikring.

Sikrere nå enn før. Skredhendelser der menneskeliv går tapt, skjer heldigvis svært sjelden. Risikoen kan sammenlignes med å fly. Det er i utgangspunktet helt trygt. Men når ulykken først skjer, fører det til store konsekvenser, utrygghet og engstelse. Trondheim kommune mener at økt informasjon om kvikkleire og om regelverket kan gi økt trygghetsfølelse. Grunnboringsdatabaser og kart på nett er viktige informasjonskilder.

Tiltak for å hindre at bekker og elver graver i leire har vært med på å redusere risiko for kvikkleireskred. Det samme har nytt regelverk som krever dokumentasjon av skredsikkerhet ved utbygging. Strengere regelverk, økt kunnskap og gjennomførte sikringstiltak gjør at det er tryggere å bo på kvikkleire nå enn før.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå