Gode opplevelser i barneidretten er viktigere

Tilrettelegging for fysiske aktivitet blant unge er viktigere for å lykkes seinere enn OL og VM, skriver innleggsforfatteren. Her fra Nardorennet hopp 2019 i Bratsberg skianlegg.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

I hvilken grad man lykkes i barneidretten, kan ikke måles av resultater i junior NM og VM på ski, er ikke et folkehelsetiltak. I Adresseavisen sin serie om trøndersk skiidrett virker det som manglende resultater blant fylkets juniorer viser utfordringer med den trønderske skisporten. Dette er et feilspor og er med på å forsterke et reelt problem, nemlig resultat- og prestasjonsfokus i barneidretten.

LES FRA ADRESSEAVISENS SERIE: Jakten på trønderske VM-medaljer

I barne- og ungdomsidretten er det i stor grad fysisk modning som avgjør prestasjon, og det voksne gjerne vurderer som «talent». Et prestasjonsorientert læringsklima, hvor de beste får mest skryt og hvor man sammenligner seg med de andre, er negativt for de barna som ikke er best. Selv om frafall fra idretten etter hvert som barn blir eldre er naturlig, er frafall fra idrett i barneårene fordi man ikke opplever å være god nok på trening svært uheldig. Treneren har en svært viktig rolle i å tilrettelegge for treninger hvor alle kan oppleve mestring i et støttende sosialt miljø.

Den overordnede målsettingen med idrett i barneårene bør være å gi flest mulig barn gode opplevelser med fysisk aktivitet, uavhengig av ferdigheter og ambisjonsnivå. Gode opplevelser med fysisk aktivitet er positivt for barnets trivsel, utvikling og helse, samtidig som det legger grunnlaget for en fysisk aktiv livsstil. Klarer vi dette, vil flere holde på med idrett lenger og sannsynligheten for at vi får fram noen toppløpere øker.

LES OGSÅ: Eva (16) knuste alle under Hovedlandsrennet

Selv om politikere og idrettsledere gjerne fremhever betydningen av store idrettsarrangement for folkehelse og deltagelse i idrett, er dette effekter som ikke er vitenskapelig dokumentert. OL i London 2012 hadde ingen innvirkning på innbyggernes fysiske aktivitetsnivå, og OL i Vancouver førte ikke til mer fysisk aktivitet eller deltagelse i idrett blant barn og unge (5-19 år). Det er heller ingen grunn til å tro at det blir mer fysisk aktivitet i den trønderske befolkningen av å bygge om hoppanlegget i Granåsen for 600 millioner.

LES OGSÅ: Eva (12) med sjokktid i Jentebølgen

LES OGSÅ: De største skitalentene skal til VM. Hanne (19) er eneste løper fra Trøndelag: – Det er synd

Tilrettelegging for uorganisert fysisk aktivitet i barns nærmiljø er en av de mest virkningsfulle måtene å fremme fysisk aktivitet blant barn og unge. Her gjøres det mye bra i Trondheim kommune og enkel tilgang til parker, natur, skiløyper, sykkelløyper, skateparker og turstier er gode folkehelsetiltak. Vi får håpe at ikke utbyggingen av Granåsen går på bekostning av slik tilrettelegging. Basert på antallet skiløpere i Bymarka de siste ukene er min konklusjon at det går ganske bra med den trønderske skisporten, labre resultater i junior klassen til tross.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå