Ja til klimaengasjement, men Aursåsen lever godt uten batteri

Naturvernforbundet mener forslaget om å legge en batterifabrikk ved Aursåsen ikke er miljøvennlig.  Foto: Illustrasjon. Steinkjer kommune / SIGN Arkitektur

Saken oppdateres.

Steinkjer kommune har tatt seg skikkelig til rette på Aursåsen i Sør-Beitstad. Måten det er gjort på, er mindre pen, men kan unnskyldes av hastverk i saken. Det dreier seg om grønnvasking, og denne gang i et naturområde på størrelse med Midtbyen i Trondheim. Lokkematen er en batterifabrikk som visstnok skal tilsette 2000 personer. Inkluderer man alle sideeffektene så blir det fort 6000 personer.

LES OGSÅ: Disse kommunene har tilbudt tomt

Det var direktøren i Trønderenergi, Ståle Gjersvold, som satte fyr på interessen gjennom en kronikk, samt et Trøndelagsmøte for samfunnstoppene. Trønderenergi har bidratt sterkt i utbygginger av kontroversielle vindturbiner over hele fylket og er spesielt upopulær på Frøya. Han har behov for å pusse opp eget image, og derfor en gulrot på 2000 arbeidsplasser til pressede kommuneledere.

Når Equinor, Elkem og Panasonic står bak planene så kan man jo forvente seriøse planer. Det er på høy tid at slike aktører agerer i det grønne skiftet. Fra før er to andre storselskap i gang med batterianlegg, i Arendal og Mo i Rana. Det har gått stille for seg, mens framgangsmåten til de tre nye har skapt stor oppmerksomhet – godt karakterisert av redaktør Snorre Valen i Nidaros som «Mainn mot Mainn».

Hele 100 tomtealternativ har de mottatt fra landets kommuner. 19 av disse i Trøndelag. I fylket med Norges største kraftoverskudd – Nordland- har kun Vefsn engasjert seg. Ingen i Finnmark. Nykommunen Orkland har lansert tre tomteforslag, og alle i utmark/fjellområder uten tilknytning til sjø eller jernbane. De satser på sin sentrale beliggenhet for elektrisitet fra upopulære vindturbiner.

Naturvernforbundet i Steinkjer støtter ikke slik rasering av Aursåsen og Solberg som et lokalsamfunn for å konkurrere med bedre alternative lokaliseringer andre steder. Nylig utkom boka «Jorden og folket» av Kolbjørn Almlid. Der omtales området sør for Aursåsen som et lokalsamfunn som har eksistert og utviklet seg siden jernalderen. Nå er det nabogrenda som trues med nedbygging i kommunens regi.

MN24: Slik kan batterifabrikken i Beitstadsundet se ut

Måten det skjer på er ikke god. Når grunneierne ikke er tatt med på råd, så vil det også være umulig å klargjøre området innen den tid som ønskes for oppstart. Det er en enkel strategisk vurdering som kommunen kunne gjort. Gjennom befaring og samtale med beboere og grunneiere er det lett å høre at grenda ikke frivillig vil legge ut en rød løper.

Her går det for fort i svingene, og metoden medfører ødsling av tid og penger for å selge inn 100 tomtealternativ midt i en koronatid. Hvor er den nye fylkeskommunen i denne prosessen? Klargjøring av et slikt anlegg krever både reguleringsplan og konsekvensutredning. Verken lokalsamfunn eller andre samfunnsaktører har gitt uttalelse til saken. Etter høgsterettsbehandling av Grunnlovens miljøparagraf 112 vil det også kreves klimaanalyse for slike anlegg.

MN24: Batterifabrikken alle vil ha trenger like mye areal som Midtbyen i Trondheim

Konklusjon: Naturvernforbundet vil forsvare Aursåsens rett til fortsatt naturlig liv. Vi støtter kommunens engasjement for å bli en del av det grønne skiftet, og i den forbindelse etterlyser vi en ambisiøs klimaplan som vil kunne redusere klimagassutslippene i samsvar med Parisavtalens mål. Dessuten ønsker vi en plan for nullvisjon av plastforurensning slik mange Trøndelagskommuner er i gang med.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå