Det såkalte gullkullet

«Neste år. Det er da det fikser seg.» «Koronakullet.» «Det var godt at det ikke ble eksamen på dem, de hadde mer enn nok å tenke på.»

Saken oppdateres.

Alle sitat fra mennesker jeg har snakket med det siste året. Det året som skulle gå så fort. Året med redsel, frykt, stress, angst, ensomhet, mange adjektiv for å beskrive dette året. Vi har snart rundet ett år siden pandemien for alvor gjorde drastiske endringer på livene våre her i lille Norge. Med en konstant økende og minkende smittetrend, kan man si at man har opplevd det meste. Et år med mye vondt, men også kanskje noe godt. Gode ferier her i fantastiske Norge og fine familiekvelder med kort og kakao.

Men det er nok det vonde vi husker. De mange dødsfall, syke, innlagte. Alle de tusenvis av mennesker som testet seg gang på gang. De som ikke fikk ha besøk fordi det kunne bety at de ikke overlevde uken. Ikke akkurat det vi hadde sett for oss. Dette er de virkelige omfattende problemer som myndighetene i alle land måtte ha hatt en plan på å løse. Ikke for å snakke om at de måtte tenke på oss elever og studenter over hele landet.


LES OGSÅ: Fornuftig satsing på barn og unge

Fordi vi var enda et problem som myndighetene måtte løse. For hvordan skulle vi få samme læringsgrunnlag hvis vi ikke kunne møte fysisk opp på skolen? I midten av mars 2020 ble dette problemet løst med å sende alle skoleelever hjem. Hjem på rommene sine, foran pc-skjermen. Der hvor vi skulle sitte i det vi trodde kom til å bli ei uke. Uka, som ble til en måned, og for noen to. Sommeren nærmet seg og myndighetene hadde fått mer kontroll. Fullstendig digital undervisning ble gjort om til delvis digital undervisning, med noen timer i uka på skolen.

I tillegg til å få lettet litt på stresset ved å komme tilbake på skolen, kom myndighetene med nyheten om at vurderingsgrunnlaget ikke var tilstrekkelig for eksamen til våren. Videregåendeelever som var ferdig dette året jublet, de fikk tilbake for å ha hatt et forferdelig siste halvår. Det er vel drømmen, er det ikke?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Alt blir bra igjen? Nei, mye blir verre

Jeg selv var andreklassing på Charlottenlund videregående i Trondheim, og ble lettet for at eksamen ikke ble noe av. Jeg var lettet for at det var en mindre ting å stresse over. Det eneste jeg nå hadde, var et håp om en bedre sommer og et uforglemmelig sisteår. Men det ble ikke slik. Vi var så vidt kommet i gang med første del av det siste året, før smittetallene begynte å øke. Samtidig som dette begynte stresset å øke igjen. Etter en kanskje litt for «laidback» sommer, var det nå ordentlig alvor igjen.

Usikkerheten gjorde oss alle kvalme. Måtte vi virkelig tilbake til konferanser på nett? Vi visste ingenting, men visste alt. Et smittetilfelle rett før jul oppsto, og det var som om vi spolte tilbake i tid. Tilbake til mars. Tilbake til lærere som ikke klarte å skru på mikrofonen på konferansen og oppgaver som var så vanskelige og omfattende at hodet eksploderte. Tilbake til en minskende motivasjon, som ble mindre for hver dag som gikk. Nå på slutten av januar var vi tilbake for så å høre om det muterte viruset i kommunene rundt Oslo. Mer stress?

Jeg tror jeg snakker for de fleste når jeg sier at en eksamenstid vil knekke det lille vi har igjen av glede. Ikke i hovedsak fordi det blir en dårligere russetid, men fordi det er enda en ting vi ikke mestrer. En fullstendig skrivedag er ikke morsom, når mamma eller pappa sitter i et møte og ikke kan bistå som en lærer. Når læreren ikke svarer deg på mail, fordi de rett og slett ikke har stor nok kapasitet. Det er her eksamen kommer inn. Eksamen omhandler et tre år langt pensum, som på en dag skal bevise for universitetene og høyskolene at vi er verdige elever. Er det dette som skal ta knekken på oss?

LES OGSÅ: Gode grunner til å avlyse eksamen

Ja, jeg tror de fleste glemmer at vi også satt hjemme i fjor også. Altså dobbelte av det en avgangselev fra videregående gjorde i fjor. Det vil si at vi mangler mer enn det de gjorde. Vi flere hull i pensum og dermed har et dårligere grunnlag enn de året før. Det er synd at det er blitt sånn, det er synd på ALLE elever. Også de som ikke går på grunnskole eller videregående. Studenter også. Jeg har lest mange kronikker som omtaler dette med eksamen som urettferdig. At karaktersnittene til disse såkalte «koronakullene» blir uslåelige uten eksamen.

Men blir det ikke urettferdig, når vi som elever med et mye dårligere grunnlag enn dere, muligens må ha eksamen? Oss, uten et grunnlag som gjør oss like klare som dere til å hoppe inn i videre utdanning? Eksamen eller ikke. Vi har ikke lenger en normal skolehverdag og har ikke hatt det på ett år. Uten et vurderingsgrunnlag som tidligere, kan vi heller ikke vurderes som tidligere.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå