Norske sikkerhet og utenlandske investeringer i Norge

Økonomi har i økende grad blitt en arena for å utøve makt og innflytelse, også i trusselsammenheng, skriver Elin Agdestein (H)  Foto: Vidar Ruud

Saken oppdateres.

Debatten om utenlandske investeringer i Norge og hensynet til nasjonale interesser har fått ny aktualitet. Ingen skal være i tvil om at Høyre setter norske sikkerhetsinteresser først! Norge er et land med en liten, åpen økonomi, som er helt avhengig av internasjonal handel. Vi er tjent med at det er interessant for aktører i utlandet å investere i Norge, på samme måte som også Norge investerer i andre land. Vi tenker kanskje ikke over det til daglig, men det norske oljefondet (SPU), eid av oss alle, er den største enkeltinvestoren globalt.

LES OGSÅ: Nei, E-tjenesten skal ikke overvåke nordmenns kommunikasjon

Enkelte utenlandske investeringer vil imidlertid kunne være en trussel mot våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Investeringer og eierskap i strategiske sektorer vil kunne skaffe land en innflytelse som ikke er i Norges interesse. Derfor sørget Høyre i regjering for at det ble fremmet en ny sikkerhetslov for Stortinget, som er gjeldende fra 2018. Regjeringen har også lagt frem en ny samfunnssikkerhetsmelding som nå er til behandling i Stortinget.

For virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven har regjeringen innført regulering for å ha kontroll med eierskap, slik at det er mulig å forhindre uønskede utenlandske investeringer av betydning for nasjonal sikkerhet. Sikkerhetsloven regulerer også hvordan sikkerheten skal ivaretas når det gjennomføres anskaffelser fra private virksomheter, som innebærer tilgang til sikkerhetsgradert informasjon eller tilgang til skjermingsverdig objekt eller infrastruktur.

LES OGSÅ: Må vi ofre friheten vår for å være helt trygge?

Samtidig er vi i en tid der trusselbildet og sikkerhetssituasjonen endrer seg raskt, og vi ser betydelige globale maktforskyvninger. Økonomi har i økende grad blitt en arena for å utøve makt og innflytelse. De nyeste trussel- og risikovurderingene fra E-tjenesten, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, viser tydelig at det er grunn til å vurdere nasjonale sikkerhetsinteresser i et bredere perspektiv. Konkrete hendelser den siste tiden bekrefter det samme.

Andre typer trusler enn de vi tradisjonelt har vurdert som trusler mot norske interesser, er noe vi i større grad enn tidligere må ha oppmerksomhet mot og fange opp. Samfunnssektorene må også samarbeide tettere på tvers for å lykkes i å identifisere enkelthendelser og strategier fra fremmede makter som ikke vil oss vel, gjøre nettet mer finmasket, og tette hullene.

LES OGSÅ: E-tjenesten: – Russland og Kina øker etterretningstrykket mot Norge

Om flere mindre brikker legges sammen i et større puslespill, kan vi mer effektivt forhindre at utenlandske aktører som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med får tilgang til blant annet informasjon og innflytelse på politiske prosesser, kort sagt tilegner en posisjon i Norge vi ikke ønsker de skal ha.

LES OGSÅ: Overvåkningssamfunnet banker på døren

EU har fra 2020 innført nye retningslinjer for screening av utenlandske investeringer. Det innebærer også systematisk gjennomgang og omfattende filtreringsmekanismer av utenlandske, direkte investeringer i bedrifter og teknologi som er av kritisk betydning for EU-landene. Det er gode grunner for at Norge bør knytte seg opp til denne mekanismen.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå