Tarefondet – det grønne oljefondet?

Tang og tare har vi mye av. Likevel nevnes ikke denne ressursen én gang i regjeringens nye klimaplan.

  Foto: PRIVAT

Saken oppdateres.

Tarenæringen er fortsatt lite utviklet i Norge, på tross av at det har vært snakket om å utvide dyrkingen siden tidlig på 2000-tallet. Nå må regjeringen komme seg på fjorden og aktivt legge til rette for en næring med et enormt potensial for grønn konkurransekraft i Norge.

LES OGSÅ: Kystnatur ofres med kunnskapsløse beslutninger

Stort fokus på havet, men ikke på tangen. Erna Solberg har tatt initiativet til å opprette Havpanelet, et internasjonalt samarbeid som skal bidra til å omforme havøkonomien globalt. Havpanelet består av presidenter og statsministre fra 13 forskjellige land med sentrale økonomiske soner til havs.

I Havpanelets rapport «The Ocean as a Solution to Climate Change» pekes det på tang og tare som én av fem sentrale bidrag til å bekjempe klimaendringene.

Alle som har beveget seg langs vannkanten i Norge vet godt at tang og tare er noe vi har mye av. Likevel nevnes ikke denne ressursen én gang i regjeringens nye klimaplan.

Gitt havbrukets sentrale rolle i norsk næringsliv og Norges rolle som havnasjon, er det skuffende at klimaplanen ikke legger større vekt på tang- og taredyrking i Norge. Det er kult med internasjonale samarbeid Erna, men arbeidet må fortsettes her hjemme også.

Kan løse store utfordringer. I tillegg til å kunne skape økonomisk vekst og arbeidsplasser i Norge har tang og tare et stort potensial for å bidra til flere av de største klima og miljøutfordringene vi står overfor.

I Havforskningsinstituttet sin rapport «Mot en ny havnæring for tare» nevnes en rekke fordeler ved en eventuell tarenæring.

LES OGSÅ: Oppdrett truer Sklinna

Den naturlige plasten i havkanten. Makroalger kan for eksempel brukes til å produsere biologisk plast som både er nedbrytbart og hjelper oss å bevege oss vekk fra den oljebaserte plasten.

Dette kan bidra til at mindre mikroplast havner i havet, og redde dyr og økosystemer som trues av dagens plastforsøpling. Fordi 8 % av verdens oljeproduksjon i dag går til plastproduksjon vil en erstatning også kunne føre til lavere CO2 utslipp.

Det enorme matlageret som ikke tar plass. Tang og tare er kilde til proteiner som kan erstatte soyaen vi i dag bruker til fôr, uten å konkurrere om plassen til å dyrke mat til mennesker.

Kjøttforbruket og tilhørende produksjon av fôr har ført til et stort press på et begrenset landbruksareal. Dette går ut over skogene, som hogges ned for å gjøre plass til jordbruket flere steder i verden. Å erstatte soya med tang vil derfor kunne bidra til bevaring av skog, og til et landbruk som kan mette flere mennesker.

Matproduksjon uten vann og gjødsel. Algebasert mat inneholder også mineraler av nytte for oss mennesker, slik som jod, antioksidanter og fiber. Algene trenger kun sollys for å vokse, og krever derfor hverken ferskvann, mineralgjødsel eller sprøytemidler.

Tare kan være et klimanøytralt drivstoff. Biomassen fra taredyrking kan brukes som tredjegenerasjons biodrivstoff og dermed bidra til å kutte utslippene fra fossile drivstoff. Dette kan være spesielt nyttig innen de transportsektorene som er vanskelige å elektrifisere, slik som tungtransporten. Også dette tiltaket kan bidra til bevaring av skog hvis drivstoffet fra tangen erstatter dagens biodiesel fra palmeolje.

Skogen tar opp CO2, også under vann. Planting og bevaring av skog er et kjent klimatiltak. Norge jobber for å bevare skogene gjennom regnskogsfondet, men har glemt å bevare sin egen skog under havoverflaten. Dyrking og bevaring av tang vil kunne brukes til å fjerne karbon fra havet og atmosfæren. Bevaring av tang og påfølgende karbonfjerning vil også kunne ha en økonomisk verdi i kvoter.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Grønn konkurransekraft. I dag står asiatiske land for 99 prosent av verdens tang- og tareproduksjon. Biomassen brukes ofte i matvarer, legemidler, og skjønnhetsprodukter.

Jeg er overbevist om at vi nordmenn vil være like åpne for både å spise og ta i bruk algebaserte produkter som det forbrukere i asiatiske land er i dag. Vi er tross alt hverken ukjente med å utnytte oss av havet, eller gjøre endringer i kosthold og vaner for å senke utslippene våre.

Algebaserte produkter vil også kunne tenkes å være konkurransedyktige på det asiatiske markedet slik som den norske fisken er i dag.

Med en havbruksnæring og oljenæring som er verdensledende på kompetanse og teknologi innen effektiv utnyttelse av havressurser, har vi også et svært godt utgangspunkt for å kunne gå fra småskala til storskalaproduksjon av algebaserte produkter i Norge.

Taren alene løser ikke klimaendringene. Taren har dessverre hverken vilje eller mulighet til å løse disse utfordringene alene. For at vi skal kunne dra nytte av de nevnte fordelene, må vi legge ned tid og ressurser i mer forskning, større pilotprosjekter og flere insentiver til å utvide markedet i Norge.

3. mars skal jeg delta på HAV21, et arrangement for havbruksnæringen og studenter ved NTNU. Tema denne dagen er «Hvordan kan havbruksnæringen bidra til 1,5 graders målet».

Min oppfordring til næringen da vil være å se til taren, og gjøre investeringer nå for å skape seg grønn konkurransekraft fremover.

Samtidig må regjeringen ta oppfordringen fra Havpanelet og i mye større grad legge til rette for kunnskap og teknologiutvikling for dyrking av tare i Norge.

Aller første steg må være å sette tangen på agendaen, og få taren inn i klimaplanen.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå