Vis hensyn når du ligger bak en som øvelseskjører

Ikke alle viser like mye hensyn når nde ligger bak biler som driver øvelseskjøring.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

L. Tykk L. Ikke som Østfolds L, men en tykk, rød, stor L som er klistret bak på mange biler hvor den håpefulle øvelseskjører, for å gjøre seg klar til å ta førerprøven. I de siste to årene har jeg vært så heldig, dog litt nervøs i begynnelsen, fått æren av å være ledsager til husets datter som begynte sin spede kjørekarriere. Det har foregått på en stor tom parkeringsplass for å lære seg det grunnleggende med start og stopp og litt giring. Her ville hun kjøre opp med manuelt gir, og det er ingen dum idé, synes jeg.

LES OGSÅ: Øvelseskjørte da det plutselig gikk galt

Etter en del øving med det grunnleggende så bars det ut på vei. Til å begynne med var dette på Industriveien på kveldstid, og med lite trafikk rundt oss. Deretter gikk det slag i slag. Og da hun fikk tatt sin første kjøretime med en skole, så både så og følte jeg at hun var tryggere og jeg fikk senket skuldrene. Et hakk. Jenta er flink til å kjøre, tok ting lett og hørte stort sett på meg som ledsager. De fleste kjenner seg vel igjen, i alle fall vi som har vært ledsagere til husets håpefulle, hvor behagelig det blir etter hvert som progresjonen skrider frem.

Da jeg var ung og skulle ta lappen, var det ikke «lov» å øvelseskjøre før man var 17. I dag er det 16 år, noe som jeg mener gir bedre trafikanter. Da de får mer mengdetrening enn det jeg fikk i 1990. Da var det heller ingen krav til merking av øvelseskjøretøyene slik det er i dag. Og det bringer meg tilbake til nevnte L.

LES OGSÅ: En tredjedel strøk på teoriprøven

I årene før jeg ble kjøreledsager, har jeg alltid vist respekt og tålmodighet med biler som har den røde L-en bak. Da vet jeg at personen bak rattet er underveis til førerkortet, og jeg vet heller ikke hvor langt og hvor mye den personen har kjørt tidligere. Men jeg har merket meg en del ting fra andre trafikanter når vi hadde L på bilen. De aller fleste er varsomme og forståelsesfull, men dessverre er det noen som overhodet ikke er det. Kanskje noen kjenner seg igjen, og tenker at dette var ikke bra.

Forbikjøringer er vel det vanligste når de ser en L. Men først skal det ligges en god stund på støtfangeren før man peiser forbi, og nærmest kaster seg inn rett foran framskjermen. I begynnelsen med litt utrent fot mot clutch og gass, hendte det seg at hun kvalte motoren på bilen. Da er det for meg å være rolig å si at hun må starte på nytt, slipp clutchen rolig mens det gis gass til bilen tar. Men så enkelt var det ikke bestandig, da bilene lå rett bak uten avstand, slik at hun kanskje trillet bakover gjorde at kvelingen kom igjen, og igjen. Og mange valgte da og kjøre forbi igjen, og dette var faktisk i en rundkjøring hvor de presset seg forbi uten å ta hensyn.

Det må sies at hun etter hvert mestret clutch/gass-relasjonen, så kvelningen opphørte ganske raskt etter mange runder med kjøring. Vi kjørte en gang mot rundkjøringen i John Aas vei fra 3T-siden, og vi skulle rett frem. Vi lå da i ytterfeltet slik man skal, og var på vei ut av rundkjøringen på motsatt side da en Volvo SUV kom på hennes venstre side. Den presset seg frem, selv om vedkommende der hadde vikeplikt for oss. Hadde det ikke vært en L bak, så tror jeg ikke bilisten hadde gjort det samme.

Dette er bare noe vi har opplevd, men heldigvis har det gått bra. Og som sagt de aller fleste er tålmodige. Et annet eksempel jeg var vitne til da jeg var og gikk tur. Ut fra en rundkjøring kom det en bil med L bak og kjørte ut. Like etter kom det en annen bil som ga gass og tok igjen bilen, for å legge seg helt på støtfangeren. Hvorfor? Det er vel et spørsmål vi alle kan stille oss.

Husets attenåring har i alle fall nå tatt lappen og låner bilen våre jevnt og trutt. Jeg stoler 100 prosent på henne. Ikke fordi jeg har vært ledsager, men fordi dagens kjøreopplæring er mye bedre enn det jeg selv fikk for 30 år siden. Og husk, du vet ikke hvor langt i øvingen poden har kommet når du ligger bak, så vis hensyn hold avstand og være tålmodig.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå