Ingen som er redd en sykdom som min? En sykdom som tar livet fra deg og ikke av deg? Der du blir satt utenfor livet. Ingen frykt i samfunnet. Blir det for fjernt fra hverdagen? Det hender ikke meg. Jeg kan ikke ta det innover meg, det er vanskelig å forestille seg. Tror det umulig kan være så ille som de sier, de syke.

Er det ingen som tenker på å være føre var, beskytte seg med nebb og klør, med munnbind og visir? Ingen store pressekonferanser for å informere om stor fare, tross stor personlig og samfunnsmessig fare. Ja, jeg er forundret og fascinert! Jeg er kronisk syk.

Følg Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe