Forskning på kvinnehelse må styrkes

Hvis vi skal fortsette å øke yrkesdeltakelsen for kvinner, øke barnetallet og fortsette likestillingskampen, må vi styrke forskningen på kvinnehelse, skriver debattanten fra Høyres Kvinneforum.  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

«Kvinnedagen 8. mars»

Hva mener vi når vi snakker om kvinnehelse, og hvorfor er dette viktig i 2021? Ofte når vi snakker om kvinnehelse mener vi de kjønnstypiske tilstandene som omhandler kvinner; svangerskap og barsel, premenstruelt syndrom (PMS), underlivskreft og endometriose. Brystkreft rammer i all hovedsak kvinner, men er en sykdom som rammer menn og kvinner ulikt og derfor krever spesifikk forskning hos både kvinner og menn.

LES OGSÅ: Behandling av «ukule» kvinnesykdommer som smerte i underliv kan utgjøre en stor forskjell

Noen sykdommer rammer begge kjønn, men kvinner oftere enn menn. Eksempler på dette ser vi med revmatiske lidelser, stoffskiftesykdom, migrene, benskjørhet, MS, ME og psykiske lidelser som angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Andre sykdommer gir ulike symptombilder, og kan ha ulike årsakssammenhenger hos kvinner og menn, derfor har det vært forsket spesielt på hjertesykdom hos kvinner de siste årene.

En annen utfordring er at ved medikamentutprøving, har man vært tilbakeholden med å inkludere kvinner i fertil alder for å ikke skade foster eller fosteranlegg. Dette er på mange måter hensynsfullt og klokt, men når man så har blitt klar over at kvinner og menn reagerer biologisk ulikt på medikamentene er det ikke så bra. Forskning viser stadig at kvinner er mye mer biologisk komplekse enn menn, ikke minst skyldes dette de svingende hormonnivåene, både gjennom månedlige sykluser og gjennom kvinnenes livsløp.

LES OGSÅ: – Det er ikke alltid så kjekt å snakke med andre om dette

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) ga i 2018 ut en rapport sammen med Kilden kjønnsforskning.no. Rapporten var et forprosjekt som skulle kartlegge hva som finnes av forskning på kvinnehelse og forberede en nettportal om forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse. Nettportalen Kvinnehelseportalen.no er foreløpig ikke realisert. I rapporten «Hva vet vi om kvinners helse» slår de fast at kvinner lever lengre enn menn, men opplever mer sykdom. Rapporten sier også at både kvinner selv, pårørende og helsepersonell mangler tilstrekkelig kunnskap om kvinners helse.

Andre forhold om kvinners helse som rapporten viser, er at kvinner har flere kroniske lidelser enn menn, og er oftere langtidssykmeldt og uføre. Det forskes mye på sykefravær, men forskerne har problemer med å forklare hvorfor sykefraværet hos kvinner er høyere enn hos menn.

Rapporten peker også på en faktor som er litt ubehagelig, nemlig at det ligger mindre prestisje og anerkjennelse i å forske på kvinnehelse enn å forske på helseutfordringer som i større grad rammer menn. Dette var noe mange trodde ville endre seg da vi fikk flere kvinnelige leger, men vi er ikke helt i mål. Det kan henge sammen med internasjonale trender og pengestrømmer, mye av medisinsk forskning finansieres fortsatt av den internasjonale legemiddelbransjen, og den styres og eies hovedsakelig av menn. Menn anses også som en økonomisk viktigere gruppe i et globalt perspektiv.

LES OGSÅ: Hun tvang seg gjennom smertefulle samleier før hun fant ut hva som var galt

Kvinners medisinske historie inneholder mange interessante fenomener og epoker. Hysteri var lenge en psykiatrisk diagnose som stort sett rammet kvinner. Kvinner skal fortsatt i mange kulturer være jomfru når hun gifter seg, kvinners seksualliv nevnes ikke i disse miljøene. Tradisjonelt fikk ikke kvinner delta i idrett og fysisk utfoldelse, kvinner var sartere, svakere og skulle skånes for store belastninger så vel psykisk som fysisk.

Utviklingen av prevensjonsmidler for kvinner har historisk sett vært et av de viktigste medisinske fremskrittene i et likestillingsperspektiv. Det å kunne ta kontroll over egen kropp i svangerskap og barnefødsler, la grunnlaget for kvinners yrkesdeltakelse, utdanningsmuligheter og ikke minst har det betydd mye for kvinners seksualliv.

LES OGSÅ: Slik takler kvinner overgangsalderen

Mye av Norges økonomiske velstand tilskrives at vi har høyere yrkesdeltakelse blant kvinner enn andre land. Kvinners inntog i yrkeslivet har bidratt til å gjøre kvinner mer økonomisk selvstendige og har derfor vært viktig i likestillingskampen. Det er viktig å optimalisere kvinners helse så også kvinner greier å jobbe 100 prosent frem til pensjonsalder, men vel så viktig er det for livskvaliteten til den enkelte kvinne. Det er viktig å skaffe nødvendig kunnskap om helseutfordringer så dagens kvinner får leve et liv med minst mulig fysisk og psykisk smerte.

Kvinner lever lengre enn menn, men har høyere sykefravær og lavere yrkesdeltakelse. Kvinner har også høyere uføregrad enn menn. Dette bidrar til å sette kvinnene i en økonomisk svakere posisjon enn menn, noe som gir utslag på både lønnsnivå og pensjon. Men alt henger sammen med alt, ikke minst vet vi at psyke og soma henger nøye sammen. Mange kvinner har muskel/skjelett-plager som henger sammen med bekymringer og negativt psykisk stress.

VI har en pågående debatt om et historisk lavt barnetall i Norge. Norske kvinner føder færre barn enn noen gang. Hvis vi skal øke reproduksjonstallet i Norge, må norske kvinner begynne å få barn tidligere, og flere må få tre og fire barn. Hvis vi virkelig ønsker at dette skal skje, må vi legge til rette for dette både praktisk og økonomisk.

Hvis vi skal fortsette å øke yrkesdeltakelsen for kvinner, øke barnetallet og fortsette likestillingskampen, må vi styrke forskningen på kvinnehelse. Høyre foreslår nettopp dette i forslaget til nytt partiprogram som skal vedtas på partiets landsmøte i mai.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå