Vurdering i kroppsøving?

Kroppsøvingsfaget bør bli et fag som ikke lenger vurderes med tallkarakter, mener denne gymlæreren.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

I den senere tid har det pågått en debatt om kroppsøvingsfagets rolle i skolen, sett i lys av fagfornyelsen. Den debatten har jeg som kroppsøvingslærer gjennom 25 år fulgt med stor interesse. Den nye læreplanen er langt på vei utformet i et folkehelseperspektiv, der målet om livslang bevegelse står sentralt. For å nå dette målet, er det mindre fokus på idrett og prestasjoner og større vekt på faglig forståelse og bevegelsesglede.

LES OGSÅ: Selvsagt skal vi bevege oss i kroppsøving

Det skal blant annet jobbes med å legge opp til trening for å forebygge skader og for å trene seg opp etter skader. Man skal utforske egne muligheter til trening, helse og velvære gjennom dans, friluftsliv og andre bevegelsesaktiviteter. Det skal jobbes med respekt for, og anerkjennelse av at vi alle er ulike og har ulike forutsetninger for bevegelsesaktivitet. Det er lett å være enige om at disse målene er viktige, og jeg tror dette perspektivet på kroppsøvingsfaget i skolen er riktig sett i lys av nettopp folkehelseperspektivet.

En faktor som jeg derimot synes er lite belyst i diskusjonen rundt fagfornyelsen, er vurderingsperspektivet. Selv med gammel læreplan der idrettsprestasjoner og idrettskompetanse til en viss grad er med i elevenes vurderingsgrunnlag, kan det være utfordrende å sette en rettferdig karakter. Fagfornyelsen gjør dette arbeidet enda vanskeligere, da mange av læremålene er lite konkrete og dermed vanskelig å vurdere.

LES OGSÅ: Gymtimene i skolen endres. Nå slår elever og lærere alarm

I dag er mange av de aktiviteter jeg bruker i min undervisning forholdsvis enkle å vurdere fordi de er målbare med hensyn til kompetanse, men det fører også til at jeg nærmest vurderer elevene i hver eneste kroppsøvingstime. Hvorfor må jeg det? Jo, for å gi elevene rettferdige tilbakemeldinger, underveisvurdering og selvsagt begrunnelse hvis elevene får en sluttvurdering de ikke er enige i.

Flesteparten av de nye kompetansemålene kan etter min mening ikke måles og vurderes på samme måte. For eksempel skal man nå vurdere forståelse, refleksjon og kritisk tenkning i ulike sammenhenger når standpunktkarakter skal settes. Hva som skiller en firer fra en femmer når det kommer til refleksjon og kritisk tenkning rundt sammenhenger i kroppsøvingsfaget er sannelig ikke enkelt å vite verken for lærer eller elev. For å gi elevene en rettferdig vurdering må man da kanskje innføre mer teoretisk vurdering, noe jeg mener er svært uheldig i et praktisk-estetisk fag som kroppsøving.

LES OGSÅ: Nasjonale prøver: Iveren etter gode resultater har sin pris

Kroppsøvingsfaget bør derfor bli et fag som ikke lenger vurderes med tallkarakter. I stedet bør man kanskje bruke deltatt/ikke deltatt. Enkelte vil sikkert da hevde at frafallet i faget blir større, fordi faget ikke lenger vil bety noe for elevene. Det tror jeg ikke noe på. Det som i større grad øker frafallet i kroppsøving, er de stadige forventningene mange elever føler om å nå en mengde mål som er vanskelig å vurdere.

Den nye læreplanen gir oss kroppsøvingslærere en rekke muligheter til å legge til rette for spennende og morsomme aktiviteter ute og inne, men de nye målene gjør mange av disse aktivitetene svært vanskelig å vurdere. Vi må huske på at økt folkehelse gjennom livslang bevegelse er målet, og dette målet lar seg vanskelig vurdere med en tallkarakter!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå