Kystnatur fortjener kunnskapsbasert miljøforvaltning

Føre-varprinsippet er en retningslinje for hvordan forvaltningen skal håndtere usikkerhet. Da holder det ikke å hevde at taretråling er et irreversibelt inngrep, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Havforskningsinstituttet

Saken oppdateres.

I en kronikk i Adresseavisen den 25. februar påstår jeg at kystnatur ofres med kunnskapsløse beslutninger. Olav Jørgen Bjørkås, som er leder i styringsgruppa for kystsoneplanen for Namdalen og Fosen, påstår i et innlegg den 6. mars at jeg tar feil. Bjørkås har rett i at jeg kun har hatt innsyn i en liten del av arbeidet. Han hevder at jeg uttaler meg på sviktende grunnlag siden tareskogsutredningen ikke var ferdigstilt. Det stemmer at kommunenes innspill til områder som burde holdes utenom tarehøsting manglet. Men faggrunnlaget som kommunenes innspill skulle baseres på, var ferdigstilt.

LES OGSÅ: Oppdrett truer Sklinna

Bjørkås har rett i at jeg påstår at rapporten om tarehøsting er «en selektiv og spekulativ framstilling av forskningsfunn, og at den konkluderer på en måte som det ikke er vitenskapelig grunnlag for». Dette skal jeg forklare med noen konkrete eksempler. Det skrives at «studier fra Grønlandske farvann viser at storskarv …..ikke har problemer med å finne fisk i taretrålte områder». Problemet er at det ikke drives taretråling på Grønland siden det ikke finnes stortare der.

LES OGSÅ: Tarefondet – den grønne oljefondet?

Videre vises det til en rapport fra Rogaland der det hevdes at «teistbestanden hadde en vekst på 45 prosent i perioden» (1976-2006). Forfatteren selv skriver at bestanden har vært stabil i perioden, noe som også bekreftes i en senere rapport. Det unnlates videre å trekke fram en rapport fra Sogn og Fjordane som viser at teistbestanden nærmest kollapset på slutten av 1980-tallet, åtte år etter oppstart av taretråling.

LES OGSÅ: Kystnatur ofres med kunnskapsløse beslutninger

Havressursloven er nå sidestilt med plan- og bygningsloven, og det er bra. Samtidig påpeker Bjørkås at Fiskeridirektoratet som sektormyndighet neppe vil godkjenne unntak fra den nye forskriften i vesentlig grad uten en svært god begrunnelse. Dette er sakens kjerne. Naturmangfoldloven sier at alle beslutninger som berører natur, skal bygge på vitenskapelig kunnskap (paragraf 8), og at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet når det treffes beslutninger uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap (føre-var-prinsippet § 9).

Føre-var-prinsippet er en retningslinje for hvordan forvaltningen skal håndtere usikkerhet. Da holder det ikke å hevde at taretråling er et reversibelt inngrep. Eventuelle negative effekter på rødlistede sjøfugl vil ikke nødvendigvis snus om trålingen opphører. For å belyse eventuelle effekter må det innhentes kunnskap.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå