«Den tynne blå linjen» – på trøndersk?

Innleggsforfatteren ønsker flere TV-serier fra Trøndelag med trøndere. som den svenske serien «Den tynne blå linjen».  Foto: NRK

Saken oppdateres.

På NRK kan vi nå se SVT-serien «Den tynne blå linjen» om livet i og rundt Malmö-politiets hverdag. En dramaserie som fanger livet i Sveriges tredje største by. Besnærende godt produsert med en fin blanding av profesjonelle og amatører i rollene. Etter hvert som episodene ruller på får vi oppleve den rufsete byen, skånske dialekter, vakre bilder fra bystranda Ribersborg og menneskene i Rosengård.

LES OGSÅ: Hvorfor har vi ikke hørt om Liv Grannes?

Dette er kulturproduksjon som tar Malmö på alvor, kjenner den og fanger pulsen i hverdagslivet. Dette er en produksjon som har kostet penger, og uendelig mye arbeid. At svenskene kan dette med å skape gode tv-serier visste vi fra før. Her får vi det bevist enda en gang. Denne gangen på skånsk, en dialekt man i Sverige tradisjonelt har brukt når man presenterer «dumme bønder».

LES OGSÅ: Hotell i særklasse

Det produseres mange serier som forteller viktige historier også i vårt land. Men felles for de aller, aller fleste serier NRK produserer, er at de er skapt i Oslo, forteller historier fra Oslo, fortalt på oslomål, med bilder og stemninger fra den byen. Ett unntak er «Lykkeland» – om utviklingen av oljehistorien i Stavanger og Rogaland. Der får vi høre dialekter og se bilder fra det sørvestlige Norge – oppleve det kulturelle mangfoldet landet vårt har. Et eksempel på at det er mulig å bryte oslodominansen, med kvaliteten i behold.

Tenk deg en serie som «Den tunna blå linjen» fra Trondheim, fortalt på trønderske dialekter, med scener fra Saupstad, Lademoparken, Byneset eller Gamle Bybro. Med innflyttere fra Snåsa, Kyrksæterøra eller Iran i rollene. Og ikke minst, med en lang rekke trønderske underleverandører på rulleteksten, som forteller oss om arbeidstilfellene og skatteinntektene en slik serie kan gi.

LES OGSÅ: Det Britannia har fått til her, er utvilsomt ganske unikt

Men det er ikke lett å forestille seg det. I Norge holdes kulturbevilgningene til regioner utenfor Oslo i et « jerngrep», der kun småpenger blir fordelt ut i landet. Dette gjelder både direktebevilgninger på statsbudsjettet og midler fra Kulturrådet. Og hvordan NRK Drama velger å disponere sine midler.

For dette er den norske statens kulturpolitikk, fastspikret gjennom tiår etter tiår. De viktige historiene som NRK kunne produsert i hele landet, blir nesten aldri fortalt. Og Kringkastingsrådet synes åpenbart at dette er helt greit, tross at kringkastingsplakaten pålegger NRK noe helt annet. Stortinget har mulighetene, men har hittil ikke klart å endre den massive skjevdelingen av fellesskapets kulturmidler.

Et hederlig unntak var den perioden vi hadde en kulturminister fra Trøndelag. Trond Giske bidro til at Rockheim så dagens lys, og at Nord-Norge fikk et eget symfoniorkester, begge med tilhørende arbeidsplasser og lokale skatteinntekter. Det går an å skape et større kulturelt mangfold i Norge, men skal man oppnå det, må man slåss mot innarbeidede tradisjoner.

Vi tror åpenbart at det er en naturgitt lov at merparten av kulturmidlene våre skal konsentreres til kun en kommune, og at resten av vårt langstrakte land må nøye seg med «smulene fra de rikes bord». På nesten alle samfunnsområder har vi i dag endret slik skjevdeling, men ikke når det gjelder kulturen. Nå vil koronaepidemien helt sikkert resultere i krympende budsjetter på kulturens område i årene som kommer. Trøndelag som region mottar allerede i dag langt fra sin rettmessige del av statens midler eller NRK Drama sin oppmerksomhet.

«Den tynne blå linjen» viser at det er mulig å flytte kvalitetsproduksjon ut av Stockholm og fortelle en gripende historie på «bonnamål «. Når får vi en slik opplevelse fortalt på trøndersk, NRK?

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

På forsiden nå