Fem grep for en mer bærekraftig livsstil

Du trenger ikke å leve som en tibetansk munk for å være bærekraftig.

Strinda videregående skole har klesbyttedag - forhåndssak til Ungdommens klimatoppmøte  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

I løpet av de siste årene har ordet bærekraft definitivt blitt en del av dagligtalen. Alt fra saudiarabiske oljesjeiker til barneskoleelever vet nettopp hva dette begrepet betyr og hva som skal til for å leve bærekraftig. For vi har vel alle hørt at det er så enkelt som å slippe ut mindre karbondioksid, eller hva?

Ikke helt!

Men først: Vi er elever fra Team Bærekraft på Strinda VGS. Vi har et stort engasjement, og er opptatt av hvordan enkle grep i hverdagen kan bidra til et mer bærekraftig samfunn. For det er summen av alle de små handlingene som utgjør de store forskjellene.

Torsdag møter du Isak, Julie, Zaineb og flere elever, samt forskere og politikere, på Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag. Se sendingen her direkte fra kl. 13!

Problemet i dag er at klimadebatten er blitt for polarisert. Enten er du en Greta Thunberg som drar med seilbåt til USA, eller så gjør du ingenting. Og det nytter ikke å komme med flere oppfordringer om å «leve bærekraftig» til folk som allerede har bestemt seg. «Du kan lede en hest til vannet, men du kan ikke tvinge den til å drikke».

For å få hesten til å drikke vannet, må vannet nemlig være lunkent. I hvert fall ifølge nettsiden hest.no. Mye kan sies om dette utsagnet, for det gjelder ikke bare for hester. Hvis folk frivillig skal ta bærekraftige grep, kan ikke disse være for ekstreme ut ifra deres livsstil. Det er derfor vårt hovedfokus å skape bevissthet og kunnskap rundt bærekraft, slik at alle kan finne noe som passer inn i deres livsstil.

Les også: NTNU-forskeren tror han vet grunnen til at vi endret livet da koronaen traff, men ikke fikk det til på grunn av klimakrisen

Hva vil det egentlig si å leve en bærekraftig livsstil? Definisjonen for bærekraftig utvikling er «det å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge for fremtidige generasjoners muligheter for å dekke sine». Dette gjelder klima, økonomi og sosiale forhold. Det å kunne denne definisjonen hjelper derimot lite med tanke på det å leve bærekraftig. Her er det konkrete handlinger som kreves.

Derfor har vi laget en liste med forslag:

1. Ikke reis kollektivt

Hva som skal til for å leve bærekraftig er veldig annerledes i dag enn det var for noen år siden. Pandemien har hatt en stor innvirkning på mange ting, også begrepet bærekraftig utvikling.

Spesielt med tanke på FN’s bærekraftmål nr. 3: God helse. Dette overstyrer alt av tradisjonelle bærekraftige råd om kollektiv reising, i og med at kollektiv reising nå rett og slett strider mot det å leve en bærekraftig livsstil. I hvert fall inntil videre. For når smittefaren går over, er det bra å reise kollektivt igjen.

2. Tenk før du handler

Bevissthet rundt hvilke produkter man kjøper bidrar også til bærekraftig utvikling, sosialt og økonomisk sett. Du kan for eksempel undersøke hvilket land det er produsert i, og hvilke råvarer det er laget av. Dette kan gi informasjon om det er bærekraftig produsert med tanke på kjemiske utslipp, samtidig som man får informasjon om hvor langt det har reist før det har kommet til Norge. Ved å velge å kjøpe brukt eller å støtte bedrifter som produserer lokalt, kan man også spare planeten for store mengder CO2-utslipp fra flyreiser.

Det å kjøpe brukt er nok et råd de fleste er kjent med. Med hvordan skal man egentlig kjøpe brukt? Her er det mange muligheter. Tise og Finn.no er noen av våre favoritter på nettet. Men det har også dukket opp flere nye bruktbutikker i Trondheim; deriblant Arven og Livid Vintage. Fretex er også et godt alternativ som finnes i hele landet.

Les også: Klesindustrien er en miljøversting - det vil Synne og Astrid gjøre noe med

3. Fisk og grønnsaker

Rådet om å spise mindre kjøtt/kutte ut rødt kjøtt er ikke et spesielt godt råd. Ikke fordi det er noe feil med rådet i seg selv, men fordi vi heller liker å se på hva man kan gjøre istedenfor hva man ikke skal gjøre. Derfor foreslår vi at du spiser mer vegetar- og fiskeretter.

Et enkelt Google-søk resulterer i flere tusen oppskrifter for vegetariske retter og retter med fisk. Så her er det ingen mangel på inspirasjon. Det som derimot kan være litt utfordrende, er det å velge bærekraftige råvarer. Et hovedprinsipp kan være å se etter lokalproduserte- og/eller økologiske matvarer.

På Strinda arrangerer vi vegetardag for å sette fokus på nettopp dette. Den første dagen dette ble arrangert, lagde kantina på skolen en plantebasert burger, som også overbeviste selverklærte kjøttetere om det vegetariske alternativet.

4. Forsøpling

Hæ? Forsøpling ... hvor vanskelig er det egentlig å kaste sin egen søppel? Man skulle jo tro at noe som vi lærte i første trinn skulle være lett, men sånn er det altså ikke. For nå har munnbind på bakken nemlig blitt den nye tyggisen.

Det er ikke nødvendigvis munnbindene i seg selv som er det store problemet, men folks handlinger. For hvis man ikke orker å gå ti meter for å kaste et munnbind, hva er det man ellers skal orke å gjøre for klimaet?

Vi mennesker har en tendens til å overse problemer som ikke angår oss direkte. Visste du at hvert minutt ender så mye som 15 tonn plast opp i havet, der 80 prosent av plasten kommer fra land (WWF)? Havet har blitt til en usynlig søppelbøtte på grunn av latskapen til oss mennesker, men likevel snur vi øynene vekk fra det voksende problemet som dreper plante- og dyrelivet både til havs og på land. Var det virkelig verdt å kaste det lille engangs-munnbindet eller sjokoladepapiret på bakken fordi du ikke hadde tid til å finne en søppelbøtte?

5. Alle monner drar

Du trenger ikke å leve som en tibetansk munk for å ha en bærekraftig livsstil. Den største forandringen skjer ikke nødvendigvis hvis et fåtall gjør alt, men når alle gjør litt. Dette er vårt grunnleggende mål på Strinda. Det hjelper nemlig ikke at vi har noen elever som er over gjennomsnittet engasjert i klima, hvis resten av skolen lar være å gjøre noe.

Dette gjelder også for tipsene i denne listen. Det viktigste er nemlig at du gjør litt, fordi det å gjøre litt er så mye bedre enn å gjøre ingenting.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå