Rydda søppel må leveres gratis

Innleggsforfatteren spør hvorfor det er gratis å levere søppel fra havet, men ikke fra land. Her fra Mausund feltstasjon er det samlet store mengder marint søppel.  Foto: Mausund Feltstasjon

Saken oppdateres.

I dag kan organisasjoner som rydder i marine områder, levere søpla de rydder gratis. Men organisasjoner som rydder i skogen, må betale for å levere søpla de har ryddet. Landforsøpling er et stort miljøproblem, og den ender til slutt opp i havet. Men klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) vil ikke innføre en refusjonsordning som gjør at avfall fra land kan leveres gratis.

LES OGSÅ: Det overrasker meg at Adressa ikke har fått med seg poenget om WWF

SVs utrettelige stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) har spurt miljøvernministeren. Rotevatn er enig i sak, men han vil ikke gjøre noe med det. Altså både for og imot på kjent Venstre-vis. Etter en interpellasjon fra SV i 2018 har Orkdal kommune ved ordføreren fått med seg de andre kommunene i Orkdalsregionen: Skaun, Rindal, Rennebu, Hitra, Frøya og Heim til å utarbeide et godt opplegg for plastinnsamling. Kommunene forplikter seg også til å innføre egen miljøledelse innen utgangen av 2024.

LES LEDEREN: Legg vekk krangelen, støtt kampen mot plast

Flere frivillige organisasjoner har blitt sittende igjen med regninga fordi søpla de plukket ikke var i marine områder. Det fører ofte til at planer om denne typen opprydding skrinlegges og søpla blir liggende. Det skader dyr eller havner til slutt i havet. Mangelen på finansieringsmuligheter for opprydding av landforsøpling fører til en unødvendig terskel for opprydding, særlig i innlandet. De som ønsker å rydde i skog og mark, ender opp med å ikke gjøre det fordi de vil sitte igjen med regningen.

Dyr og mennesker skades av forsøpling på land på samme måte som i vann. For eksempel dør over tusen kyr hvert år på grunn av fremmedlegemer i fôret, slik som drikkebokser som er kastet i veikanten, og som skjæres opp av kantslått eller i fôrhøsteren. Det finnes også mange eksempler på dyr som vikler seg inn i forsøpling på land, blant annet hjort som setter gevir fast i bøtter og tau og pinnsvin, som går seg fast i take away-begre. Landdyr spiser også forsøpling. I Norge har vi funnet kyr og andre beitedyr med baller av plast i magesekken. Miljøfarlige stoffer kan også lekke ut fra forsøpling på land og få uheldige konsekvenser i luft, jord og vann i nærmiljøet.

Søppel fra land er hovedkilden til marin forsøpling. På verdensbasis anslås det at 80 prosent av den marine forsøplingen kommer fra land. Og selv om denne andelen er noe lavere i fiskerinasjonen Norge, er opprydding av forsøpling på land, og finansiering av det, svært viktig også for å bekjempe marin forsøpling og plast i havet.

For å forhindre misbruk av ordningen, kan man vurdere å legge til flere kontrollfunksjoner i ordningen. Krav om gjennomsiktige sekker er også en måte å forebygge misbruk. Mange avfallsselskap har gått over til å kun å ta imot gjennomsiktige sekker for å forebygge for eksempel brann fra feilsortert, farlig avfall. Dette er en god måte å sikre at avfall som leveres inn er forsøpling.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå