En mer åpen og tilgjengelig campus

NTNU ønsker gjennom samling av nesten hele campus på Gløshaugen å øke innovasjonsaktiviteten på universitetet, samt å åpne opp campus Gløshaugen for byens befolkning, skriver innlsforfaerne. 

Saken oppdateres.

NTNU ønsker å bygge et innovasjonssenter på parkeringsplassen i Hesthagen og et bygg for materialteknologi på en parkeringsplass oppe på platået utenfor Kjemiblokk I (tomt D6). De to bygningene skal forbindes med en gangbru som sørger for god forbindelse mellom Hesthagen og Gløshaugen for alle. Hvorfor er det så viktig for NTNU, for Trondheim og for Norge at det bygges her?

LES OGSÅ: NTNU skal ikke være en arrogant nabo

NTNU ønsker gjennom samling av nesten hele campus på Gløshaugen å øke innovasjonsaktiviteten på universitetet, samt å åpne opp campus Gløshaugen for byens befolkning. Ved å etablere et innovasjonssenter på parkeringsplassen i Hesthagen, og koble dette senteret med en gangvei til et nytt bygg på Gløshaugen, legges det godt til rette for en tettere kobling mellom innovasjon og forskningsaktiviteten i NTNU. Dette er viktig for å bidra til at ny teknologi utvikles til nye produkter som kan bidra i det grønne skiftet.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det hjelper å protestere. NTNU beveger seg i riktig retning

Dette vil også medvirke til å skape nye arbeidsplasser i Trondheim i fremtiden. Studenter vil for eksempel lettere se koblingen mellom deres gode ideer, og industriell bruk. Den fysiske koblingen mellom Hesthagen og Gløshaugenplatået øker også tilgjengeligheten til platået for byens befolkning, hvor det skal gis tilgang til informasjon om utvikling av bærekraftig teknologi. Søndagsturen på Gløshaugen skal kunne gjøres til en interessant rundtur hvor en kan se hvilke teknologiske løsninger som er under utvikling.

LES OGSÅ: Dette er campusplanene:

Den aktiviteten som er planlagt inn i dette bygget på D6-tomta, er materialteknologi ved både NTNU og Sintef. Det er et sentralt fagfelt for utvikling av bærekraftig og smart materialproduksjon. I tillegg jobbes det med løsninger knyttet til fornybare energikilder som sol og vind og avanserte batteriløsninger. Videre er det en betydelig aktivitet knyttet til resirkulering av materialer, og smarte løsninger for materialbruk.

Dette omfatter alt fra lavutslipps materialproduksjon, funksjonell materialbruk og gunstige løsninger for resirkulering. For eksempel ser prosjektet Sisal på en ny fremstillingsmåte av silisium. Den reduserer energiforbruket med to tredjedeler og fører til drastisk reduksjon i CO₂-utslipp. Silisium er et viktig materiale i solcellepaneler. Prosjektet er ett av flere store EU-prosjekter som vil kobles tettere på innovasjonssenteret med den nye campusutbyggingen. Den fysiske plasseringen i forlengelsen av kjemiblokkene og realfagbygget vil gi tett kontakt med resten av teknisk-vitenskapelige miljøet innen kjemi og andre realfag.

Det er viktig for Trondheim og Norge at den teknologien som utvikles på NTNU, kommer til rask anvendelse for å styrke arbeidet med det grønne skiftet, og at de kandidatene som utdannes på NTNU ser mulighetene i teknologien som utvikles. Dette forsterkes ved å koble det planlagte innovasjonssenteret tett på NTNU. Denne delen av campusprosjektet kan bidra vesentlig til målene Trondheim og Norge har for teknologiutvikling, innovasjon og det grønne skiftet.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå