Jeg var ydmyk og rørt, jeg hadde deltatt i dugnaden!

Oppvåkningen gjorde sitt til at samfunnsfølelsen har blitt en helt annen. Hold fast, alle sammen! Skriver en av flere som har positive erfarinf med vaksineringen.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Jeg leser med humring blant annet Erling Næss sin situasjonsbeskrivelse fra Sluppen, om ikke så fantastisk som andre har beskrevet det. Dette er jo ikke noe festforestilling som vi har fått billett til, det er faktisk ramme alvor.

LES OGSÅ: Hurra! Imponerende godt vaksineopplegg

Jeg hadde tidlig varslet min kone om at dette «ikke var noe for meg». I nærheten av fornekter altså. Men så kom altså invitasjonen og plutselig skjedde det noe. Jeg logget meg på med BankID og så at jeg kunne ta første vaksine allerede torsdag klokken 10.53. Vi drar! Sa Unni. Du må! Sa Unni. Og som den ydmyke person jeg er, var jeg kvelden før både rengjort og klargjort for å bli med på dette mystiske eksperimentet.

Se Adresseavisens store oversikt over koronasituasjonen i Trøndelag

Det var da jeg oppdaget den store dugnaden. Sluppen – trafikal dirigering, slusing og hundrevis av folk med munnbind. De var ute i samme ærend som meg og hadde forsaket andre oppgaver. Noen gråt, andre var forsteinet i blikket – munnbind på, hold avstand – klokken 10.48 gå rett inn, 10.50 hold seg klar. Jeg, som har stått på startstreken i så mange «viktige» konkurranser gjennom livet, var helt satt ut. 10.53: Gå inn!

Resten gikk på autopilot, som Erling (som ikke er kjent for å gi noe ved dørene) beskriver det. Nedtellinga gikk mot null og jeg hadde utført del 1 av oppgaven. Med en pleier ved min side vandret jeg ut i Sluppens herlige landskap i forvissning om at jeg hadde bidratt. Sammen med de samme munnbindene som jeg hadde kommunisert med i mitt tildelte avlukke (1 G), kunne jeg møte Unni og Setteren. Jeg var ydmyk og rørt; jeg hadde deltatt i dugnaden! Det er ikke slik at dette var en opplevelse som bidrar til at jeg gleder meg til revaksinering 27. mai, men oppvåkningen gjorde sitt til at samfunnsfølelsen har blitt en helt annen. Hold fast, alle sammen!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook

På forsiden nå