Nav Trøndelag nedprioriterer de som trenger mest bistand

LevaFro i Levanger har mistet oppdrag hos NAV. Leder Rune Lyngen er skuffet  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

At arbeidsmarkedet har blitt vanskeligere det siste året, er åpenbart. Den pågående krisen har ført til stor, økende arbeidsledighet og tusenvis av permitterte. Mange trøndere vil aldri få tilbake jobben sin. For noen er pandemien starten på en lang, nedadgående spiral, der mulighetene for å komme tilbake til arbeidslivet, blir dårligere for hvert år som går. Disse må pent stille seg bakerst i en kø som var mer enn lang nok i utgangspunktet.

LES OGSÅ: Et budsjett for å få folk i arbeid

I krisetider blir det enda vanskeligere for dem som har det verst fra før. Det synes å være en naturlov, dessverre, og ikke minst gjelder den på arbeidsmarkedet. Når det blir flere som skal kjempe om de samme jobbene, havner arbeidssøkere med sykdom, funksjonsnedsettelser og lange perioder uten arbeid, enda lenger ned i bunken.

LES OGSÅ: Fortsatt nedgang i antall arbeidssøkere

Regjeringen har bevilget ekstra midler til Nav slik at de kan følge opp langtidsledige og permitterte. Målet er at mange kan komme kjapt inn igjen når smittesituasjonen bedres. I tillegg setter regjeringen inn flere langsiktige tiltak, deriblant kompetanseheving og ungdomssatsing. Men hva med dem som allerede har vært uten jobb en stund – og som i tillegg trenger mer hjelp enn gjennomsnittet for å finne sin plass i arbeidslivet? Har regjeringen tenkt på dem?

Som Adressa skrev om 26. april, har Nav Trøndelag valgt å redusere antall plasser i et av de viktigste tiltakene for denne gruppen. Nav Trøndelag er åpne på at de vil kanalisere pengene til tiltak som hjelper de som har mindre utfordringer. I praksis betyr dette at Nav Trøndelag prioriterer arbeidssøkere som vil ha kort vei tilbake til jobb når smitteverntiltakene oppheves. Og det betyr at de som trenger mest bistand, havner lenger bak i køen. Det er i distriktene at innsatsen for å bistå disse gruppene går ned. Dette synes vi i ASVL, arbeidsgiver- og interesseforening vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter, er merkelig.

Handler det ikke om å gjøre arbeid mulig for alle? Hvorfor nedprioriterer Nav Trøndelag da de som trenger hjelpen mest? Dette er ofte en gruppe som ikke gjør mye ut av seg. Som har vært i Nav-systemet lenge, og som er i ferd med å gi opp. Dette er arbeidssøkere som står i fare for å falle permanent ut av arbeidslivet, og bli en del av uførestatistikken.

Det fremste tiltaket Nav har for å hjelpe arbeidssøkere som trenger omfattende hjelp over tid, heter Arbeidsforberedende trening. Dette skiller seg fra andre tiltak fordi skreddersøm er grunnprinsippet. Det handler om at veilederne ser hver enkelt arbeidssøkers behov, og utforsker alle de mulighetene som ligger i tiltaket. I Arbeidsforberedende trening bruker veilederne tid for å avklare veien videre, gjennom for eksempel karriereveiledning, og kvalifisering. Målet er ikke å få arbeidssøkeren fortest mulig ut i jobb, men å sørge for at den det gjelder får en varig tilknytning til arbeidslivet, tilpasset egne utfordringer. Det er dette tiltaket NAV Trøndelag har valgt å kutte i.

LES OGSÅ: Støre mener at de unge blir mest sårbare av koronakrisen

Det er et tiltak som ligger klart i verktøykassa, og som passer perfekt for dem som trenger mest hjelp. Oslo Economics har nylig dokumentert at tiltaket har gode resultater, trass i at jobbsøkerne er nettopp de med størst utfordringer. Den samme rapporten dokumenterer også at det mange steder er opptil seks måneders ventetid for å komme inn i tiltaket.

Hvorfor gir ikke politikerne marsjordre til Nav om å bruke de verktøyene som allerede ligger i verktøykassa, og som vi vet fungerer? Hvorfor lytter ikke Nav til KS, som ser tydelig hvordan manglende satsing på dette arbeidstreningstiltaket vil føre til mer utenforskap i lokalsamfunnene? Hvorfor lytter de ikke til ordførerne i de rammede kommunene, som sammen har gått ut mot kuttene og advarte? Er det fordi det ikke er en «quick fix-løsning», som lønnstilskudd? Eller er tankegangen at man får bruke kreftene på dem det er lettest å lykkes med?

Skal vi tro det som står i tildelingsbrevet fra Arbeids- og sosialdepartementet til Nav, er jobbsøkere med nedsatt arbeidsevne en prioritert gruppe. Særlig de yngste. Kanskje det er navnet på tiltaket? At Arbeidsforberedende trening rett og slett er en betegnelse som er litt for streit, og litt for rett på sak til at det går an å profilere seg på det politisk?

Jeg vet ikke. Det er rett og slett litt gåtefullt. I Trøndelag innebærer uansett kuttene at færre får muligheten til å finne sin vei tilbake til arbeidslivet, i en tid hvor flere burde fått sjansen. Jobbsøkere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet har ingen tid å miste. De trenger at noen ser dem, og at vi, som samfunn, tar dem på alvor. Det haster å reversere kuttene i Trøndelag.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå