De stakkers lakseoppdretterne

Familien Witzøe her med sønnen, Gustav Magnar, må ta ut millionutbytte for å betale formuesskatt. Men er det grunn til å synes synd på dem, spør innleggsforfatteren.  Foto: Adresseavisen / privat

Saken oppdateres.

Adresseavisen skriver 4. mai om formuesskatt som rammer skjevt. Mens laksmilliardærene på Frøya må betale denne skatten, slipper eieren av Mowi, John Fredriksen, unna fordi han har meldt flytting til Kypros. Også de japanske eierne av Cermaq, som også er en av de store oppdrettsbedriftene i Norge, slipper unna. Det er nesten så at en synes at laksemilliardærene med bostedsadresse Trøndelag og Norge blir urettferdig behandlet.

LES OGSÅ: De er landets rikeste – vi får håpe de ikke flytter til Bø

Men hvordan kan det ha seg at det har blitt så mange milliardærer innen lakseoppdrett? Dette skyldes ikke at oppdretterne av laks er mer arbeidsomme og dyktige enn for eksempel eiere av tradisjonell industrivirksomhet. Årsaken er høy internasjonal betalingsvillighet og at oppdrett er en statlig regulert næring med begrenset adgang til å starte ny produksjon. Og i tillegg betaler ikke næringen for arealbruk, og den forurensning og skader som påføres andre.

Direkte reguleringer og konsesjonsbestemmelser har gjennom hele næringens historie begrenset produksjonen. Dette har vært helt nødvendig for å kunne drive forsvarlig. Det har vært maksimale krav til størrelsen på merdene, og det har vært satt maksimale tillatte biomassemengder. De som har vært inne i næringen har derfor nytt godt av begrenset tilgang på nye konkurrenter og ny produksjonskapasitet. Og har dermed høstet en ekstra profitt som kalles reguleringsrente og grunnrente.

LES OGSÅ: Witzøe-eid meieri selger som aldri før. Men dette skaper bekymring

Når det er gode markedsforhold og høy avkastning i en bransje, vil nye bedrifter normalt komme inn og øke tilbudet, og dermed redusere fortjenesten for de allerede eksisterende bedriftene. Det er dette som skjer i industriproduksjon. Men dette skjer ikke i ressursbaserte næringer som oppdrett fordi det er naturgitte begrensninger på produksjonen og regulert tilgang på nye bedrifter.

Helt fram til 2002 ble nye konsesjoner i oppdrettsnæringen tildelt gratis. Det kom da en konsesjonsavgift, men prisen var betydelig lavere enn markedsverdien av konsesjonen. Og dette er også situasjonen i dag. Lakseoppdrett har derfor kun i liten grad vært grunnrentebeskattet. Høsten 2019 kom det en utredning som foreslo grunnrentebeskatning. Men dette forslaget ble kontant avvist av regjeringen etter intensiv lobbyvirksomhet fra laksenæringen.

LES OGSÅ: Må ta ut 70 millioner i utbytte for å betale skatt

I motsetning til annen naturressursbasert næringsaktivitet, som olje og strømproduksjon fra vann, sitter fellesskapet igjen med lite fra oppdrettsnæringen. Den begrensede konkurransen innen lakseoppdrett har gjort eierne søkkrike, og formuene har blitt store. Og da blir det et problem for eierne når det norske skattesystemet også rommer formuesskatt.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook

På forsiden nå