Arrogant av arbeidsministeren om særaldersgrensen

I denne saken er det du som tar feil, Røe Isaksen, og jeg håper opposisjonen på Stortinget har vett nok til å stanse lovforslaget, skriver Fagforbundet.  Foto: Adresseavisen /NTB

Saken oppdateres.

Hei Torbjørn Røe Isaksen! Så fint at du svarer på innlegget mitt i forbindelse med brannfolkets dag. Jeg uttrykte behovet for å snakke politikk, og da takker jeg ikke nei til å debattere temaet med deg.

LES OGSÅ: Endring av aldersgrenser i LO kan avgjøre hvem som blir LO-leder

Så til forslaget fra regjeringen om å fjerne særaldersgrensene. Du trekker en konklusjon om at jeg tar feil – at dere ikke ønsker å fjerne særaldersgrensene, og at det ikke vil innebære en risiko for kollegaenes liv og helse. Dette er bare tull. Det er skremmende at dere ikke lytter og tar samfunnsnyttige, stolte og hardtarbeidende arbeidsfolks bekymringer på alvor. I tillegg prøver du å gjøre et billig poeng ut av at Fagforbundets forhandlingsleder har uttalt det samme som dere i januar 2018. Her vil jeg anbefale deg heller å ta en titt på LOs høringssvar, og ikke en tre år gammel uttalelse som er tatt ut av kontekst.

La meg fortelle deg litt om denne plikten til å fratre som du er så imot, men som du tydeligvis ikke forstår alvoret av. Plikten til å fratre er selve grunnmuren i særaldersgrensene. Å fjerne denne blir et av hovedpoengene med særaldersgrensene borte. For eksempel er særaldersgrensen for politi, prehospitale tjenester og brann- og redningstjenesten hjemlet i «lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl.» av hensyn til samfunnets sikkerhet. Å fjerne plikten til å fratre, strider mot formålet i denne loven, altså hensynet til publikums sikkerhet, fordi det er nettopp plikten til å fratre som gir samfunnet beskyttelsen, ikke muligheten til å fratre. Likhet for alle med særaldersgrenser, gir en mer sikker og trygg hverdag for arbeidstakeren, kollegaene og samfunnet for øvrig.

LES OGSÅ: Som brannmann i 34 år har jeg og mange andre begått en stor feil

Lovforslaget baserer seg på antakelser, ikke forskning og kunnskap. Det er overraskende at forslaget om retten til å jobbe utover aldersgrensen med inntil 10 år, utredes på en så knapp og overfladisk måte som lovforslaget viser, når konsekvensene av dette kan bli svært dramatisk.

Du skriver videre at retten til å gå av tidlig ikke er foreslått endret. Ei heller pensjonen som utbetales til dem som går av tidlig. Det høres jo fint og flott ut, men hva skjer den dagen brannkonstabelen opplever et økonomisk press til å jobbe lengre fordi hen ikke har råd til å gå av ved særaldersgrensen? Med dette forslaget risikerer vi at de som burde ha gått av ved særaldersgrensen på grunn av helsemessige årsaker, fortsetter fordi den økonomiske konsekvensen ved å gå av blir for stor.

Forslaget fremhever behovet særaldersgruppene har for å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre. Dette skaper mange problemer som vil balle på seg, og det er her jeg mener du starter i feil ende. Hadde man først blitt enig om særaldersgrenseordninger i forhandlingene med partene i arbeidslivet, hadde det vært lettere og funnet helhetlige løsninger for særaldersgrenser, sammen. Det du nå gjør, er å bryte med avtalen om ny offentlig tjenestepensjon fra 2018.

LES OGSÅ: Rettferdig pensjon? Hvor ufin går det an å være?

En fjerning av fratredelsesplikten vil fremtvinge individuelle vurderinger av den enkeltes arbeidsevne og dermed flere uverdige avslutninger av arbeidsforhold. Du som arbeidsminister ser ikke ut til å ha svar på hva som vil skje med dem som ikke kan «velge» å jobbe lengre. Hvordan skal de kompensere for levealdersjusteringen?

I denne saken er det du som tar feil, Røe Isaksen, og jeg håper opposisjonen på Stortinget har vett nok til å stanse lovforslaget. For det er temmelig arrogant av en arbeidsminister å ta saken gjennom Stortinget istedenfor å finne helhetlige løsninger og modeller for særaldersgrensene med partene i arbeidslivet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook

På forsiden nå