Vi bør ha flere og større trønderske kapitalister

Av hensynet til Norge bør vi si som sant er, vi har altfor få og altfor små kapitalister i landet vårt, skriver Salmar-direktør.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Gunnar Okstads reportasje i Adressa og MN 24 om utflytting og skatt gjør det fristende å omskrive et slagord som gjelder norske turister i Danmark: «Det er deilig å være utenlandsk eier – i Norge». Reportasjen er basert på interessante funn i en rapport fra NHHS Consulting, på oppdrag av sju regionale næringsforeninger, blant annet den trønderske. 63 prosent av personer med høy næringsformue vil vurdere å flytte hvis Arbeiderpartiet får flertall for sitt forslag om en nær fordobling av formuesskatten på eiere og aksjonærer bosatt i Norge.

LES OGSÅ: Her er hele rapporten om formuesskatten

En så kraftig økning av en skatt er knapt nok tidligere foreslått av et ledende politisk parti i Norge i moderne tid. Det paradoksale er at dette er en særskatt som bare gjelder eiere bosatt i Norge. Bor du i et (nesten) hvilket som helst annet land, har de ikke en slik skatt. Rapporten viser at dette skyldes at våre konkurrentland er opptatt av sine nasjonale eierskap.

Reportasjen har en interessant sammenligning innenfor en konkurranseutsatt næring som havbruk. Den viser at de hovedsakelig norske eierne i et selskap med hovedkontor i Trøndelag (SalMar) må betale 426 millioner i skatt på sine eierandeler, forutsatt at de er i formuesskatteposisjon. Mens de i hovedsak utenlandske eierne i to av de store konkurrentene slipper denne skatten.

LES OGSÅ: I disse kommunene er hver femte innbygger millionær

Undersøkelsene fra Bergens-studentene konkluderer med at 63 prosent av norske skattytere med stor næringsformue vil vurdere utflytting fra Norge hvis denne skatten fordobles. Eierne av 21 prosent av den samlede formuen blant de 400 rikeste «norske» har allerede flyttet ut av Norge. Rapporten bekrefter den brutale konsekvens. Stadig mer av den utflyttede kapital blir kanalisert til bedrifter utenfor Norge. En viktig kapitalkilde for norske gründere og oppstartsselskaper går dermed også tapt, skatteinntektene til Norge går ned, ikke opp.

Kapitaltilgangsutvalget konkluderte i 2018 med at formuesskatten bør fjernes av hensyn til kapitaltilgangen til norske bedrifter. Rapporten fra Bergens-studentene bekrefter dette: Dette er en skatt som fører til at kontrollen over store formuer flyttes ut av landet, mens de som blir igjen i Norge må ta kapital ut av bedriftene for å finansiere denne skatten.

LES OGSÅ: I dette intervjuet forteller Gustav Witzøe at han kunne blitt gårdbruker

Det blir ikke mer utjevning av å favorisere verdens langt større kapitaleiere på bekostning av norske. Det blir heller ikke mer velferd av å inndra egenkapital fra norskeide bedrifter, ei heller av at norske aksjonærer selger sine aksjer til utlendinger. De store formuene er hverken personlige bankinnskudd, eller penger innsydd i madrassen. Det er verdsettelse av eierskap i bedrifter i selskaper som skaper verdier, arbeidsplasser og skatteinntekter. Jo større formuene er, desto mer er investert i bedriftene. Derfor er det i stor grad hos bedriftene skatteregningen havner.

Enkelte av de store kapitaleierne i land vi konkurrerer med, har større næringsformue enn de 400 største norske kapitaleierne til sammen. Av hensynet til Norge bør vi si som sant er, vi har altfor få og altfor små kapitalister i landet vårt. Vi bør ganske enkelt ønske oss flere og større trønderske kapitalister.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook

På forsiden nå