Sirkulærøkonomi er vanskelig, når man ikke henger med i svingene

OCEANIZE lager plastgranulat. - Bedriftene i OCEANIZE ansetter som aldri før for å bearbeide og resirkulere plast fra havnæringene, skriver debattanten.   Foto: OCEANIZE

Saken oppdateres.

Kronikken «Hjortejakt, og hvorfor sirkulærøkonomi er så vanskelig» peker på viktige momenter for sirkulærøkonomisk næringsliv, men bommer på målet. Når noen allerede har truffet, trengs ikke flere skudd på samme hjort – eller oppdrettsmerde i dette tilfellet.

Som forfatterne fra institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU peker på, er det store utfordringer i å møte internasjonale, nasjonale og regionale mål for bærekraft når sirkulærøkonomien bare utgjør 2,4 prosent i Norge. Som representant for en trøndersk bedrift som utfører akkurat den jobben som kronikkforfatterne etterlyser, synes jeg ikke de har lett godt nok for å finne gode, oppdaterte eksempler til å stille de viktigste spørsmålene. Circular Norway sin rapport fra 2020 er allerede gammelt nytt når næringslivet har kommet langt ut i 2021.

LES KRONIKKEN: Hjortejakt, og hvorfor sirkulærøkonomi er så vanskelig

Jeg stoler på tallmaterialet fra forskningsarbeidet som viser til at nye arbeidsplasser skapes og næringslivet sparer penger på en vinn-vinn sirkulær økonomi. Vi erfarer det samme i praksis. Bedriftene i OCEANIZE ansetter som aldri før for å bearbeide og resirkulere plast fra havnæringene. Vi ser at bedriftene som leverer avfall, og de som kjøper resirkulert råvare, ser verdien av leverandører som sørger for å spore avfallsråvarene inn i nye produkter. På kjøpet får de også beregnet miljøpåvirkningen av valgene de gjør som bedrift ved å bidra til sirkulære verdikjeder.

Norsk næringsliv er mangfoldig, og forbruker store mengder av alle typer materialer. For å få sirkulære verdikjeder til å fungere må man fokusere på produktet. Egenskaper og kvalitetskrav i produksjon og bruk – som i neste livsløp skal møtes i et sirkulært produkt. Kompetanse og erfaring må samles, systematiseres og benyttes for at plasten skal kunne bli til nye produkter. At én bedrift ikke lykkes den første gangen, betyr ikke at tilbudet mangler. Det betyr ikke at viljen mangler heller. Det betyr bare at kronikkforfatterne burde lett én gang til for å finne eksemplet i Trøndelag som får det til.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Hjortejakteksempelet fokuserer som mange jegere på fellingen, men det må også vommes ut og fraktes ut av skogen. Den heldige skytteren får kanskje førsterett på tunga og hjertet, andre blir glade for steik og grytekjøtt. Han med ettersøkshunden tar gjerne bein for å trene blodspor med, og en av dem skjærer seg kanskje en bit av skinnet for å få hjortehår til å binde fiskefluer av. Poenget er at plastavfall gir mange ulike råvarer til mange ulike bedrifter. Sirkulærøkonomien handler om å se verdien av alle delene, at alle delene av jobben må utføres, og at mottakeren får riktig produkt. Vi skal «partere» og spore leveransene fra «dyret» – plastavfallet fra industrien rundt oss.

Selv om det kan virke som om hjortebestanden er uendelig når man ser jordene fulle på høsten, er det en bestand som forvaltes. På samme måte er plastavfallet en gitt mengde som må behandles innenfor rammene og mengdene som finnes. Kronikkforfatterne fra institutt for industriell økonomi og teknologiledelse vet nok like godt som oss at det kreves et gitt produksjonsvolum for å være økonomisk bærekraftig. Vi har brukt de siste 15 årene på å bygge nettverket av bedrifter som kan håndtere industrielle volumer, og arbeider videre med å sørge for sporingen og kvalitetsdokumentasjonen som hører til.

Vår erfaring er at oppdrettsnæringa er villig – også til å betale – for at plasten går tilbake i kretsløpet. Fra vårt ståsted er det større utfordringer i den andre enden av verdikjeden. Det produseres skolestoler, armeringsstøtter, fôrrør og serveringsbrett av resirkulert plast i Norge i dag, Men det trengs flere. Flere må produsere plastprodukter av resirkulert materiale, og flere må benytte sin forbrukermakt til å kjøpe de resirkulerte produktene.

Vi har tatt koordineringsutfordringa, og har både oppdrettsgigantene, avfallsmottak og plastprodusenter i vårt nettverk av sirkulære drivere. De og vi arbeider daglig for at produktene skal være sirkulære, og at den sirkulære økonomien følger på. Vårt mål er at tallet skal være høyere enn 2,4 prosent for 2021. For å få det til trenger vi flere på samme lag.

Teknologien, viljen og eksemplene finnes allerede. Vi trenger at forskningsinstitusjonene og kompetansemiljøene snakker med oss, og arbeider med spørsmålene som de sirkulære næringene trenger svar på. Vi trenger at myndighetene henger på utviklingen som allerede skjer i bedriftene, slik at de gode sirkulære løsningene belønnes og at utdaterte praksiser som hindrer sirkularitet begrenses.

Mer enn noen gang trenger kloden at privatpersoner, bedrifter og myndigheter kjenner sin besøkelsestid og bruker sin forbrukermakt og kjøper produkter av resirkulerte materialer. De finnes. Bare man ser etter dem.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå