Ramadan har kommet til sin ende. Årets litt tøffere måned. Men ikke minst den vakreste måneden. Måneden hvor takknemlighet, empati og kjærlighet får ta mer plass. Hvor du innser hvor viktig maten du har på bordet er, og de små bagatellene du knelte på grunn av, ikke har så stor betydning i det store bildet.

Fasten er for mange, som ikke har vært borti det tidligere, helt absurd. Men prøv heller å engasjere deg i det, enn å gå imot det tvert! Jeg vil gi mye skryt til vennene mine, som spør meg om alt de lurer på angående ramadan, fasten og eid. Ja, alt som kan virke nytt for dem. Også mye skryt til de som har prøvd å faste selv også. For jeg skjønner 100 prosent at du er skeptisk, selv har jeg ikke klart å faste så mye. Men det er lov, det også!

Likevel har årets ramadan vært så fin! Jeg sliter med å blande to ganske forskjellige kulturer. Det er som om jeg blander olje og vann. Jeg får hjulet til å gå rundt noen ganger, andre ganger ikke. Men under ramadan kjennes det ut som om alle brikkene faller på plass.

Også er det jo eid i dag! For ved avslutningen av ramadan kommer eid, dagen man venter på! Det er jo en ren fest!

Eid er som jula, de voksne stresser seg i hjel, mens barna chiller og får masse gaver. Selvfølgelig blir årets eid mindre sosial enn tidligere, men i år er det enda viktigere å feire eid enn før. Eid er slutten på ramadan, en måned for takknemlighet. Under pandemien har takknemlighet vært enda viktigere enn før.

Eid er for mange et nytt ord. Men kort sagt er det vår høytid. Vi har eid - al fitr og eid - al adha. I dag, på skjærtordag, er det eid - al fitr, siden vi avslutter måneden ramadan.

Så til alle mine trøndere, fra Lierne til Røros, eid mubarak!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!