Drømmekapitalister bør samle alle sider i norsk politikk

Salmar er en av de største trønderske skattyterne gjennom tidene, og betalte i 2020 over 650 millioner kroner i skatt, skriver lederen i Frøya Næringsforum som svar på innlegg om formuesskatt.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Det kan godt tenkes at Gustav Witzøe er høyresidens «drømmekapitalist», som SV-politikeren Harald Sigurdsson skriver i Adressa og Midtnorsk debatt. Men først og fremst tror jeg han er en yndet kapitalist blant alle trøndere, uansett politisk ståsted. Som grunnlegger og største eier av en trønderbedrift som på kort tid er blitt en av verdens største produsenter av atlantisk laks.

LES OGSÅ: De er landets rikeste – vi får håpe de ikke flytter til Bø

Denne debatten gjelder imidlertid ikke Gustav Witzøe. Den gjelder Salmar og alle andre bedrifter som har eiere bosatt i Norge. Witzøe må finansiere flere hundre millioner i ekstra formuesskatt på sitt eierskap i Salmar og det industrielle investeringsselskapet Kverva, noe utenlandske eiere slipper. SV vil mer enn fordoble denne særnorske skatten, slik at favoriseringen av utenlandske mega-kapitalister blir enda større.

Rapporten fra NHH-studentene viser klart at dette ikke er penger som ligger i skap og under madrasser på Frøya, men som må tas ut av de trønderske bedriftene dette gjelder. Det er egenkapital som må tappes for å finansiere formuesskatten. Det samme gjelder skatt på ekstra utbytte som må tas ut for å betjene formuesskatten. Evnen til å ta risiko og investere i enda flere arbeidsplasser blir tilsvarende mindre. Det er riktig at Salmar i en tidlig fase leide fabrikkbygg av Siva, men det var på forretningsmessige vilkår, med samme mulighet om eieren var bosatt på Kypros.

LES OGSÅ: Må ta ut 70 millioner i utbytte for å betale skatt

Sigurdsson erkjenner at dette er en skatt som utenlandske konkurrenter slipper. Det gir en klar konkurransefordel til utenlandske eiere og øker risikoen for utflagging av norske bedrifter. Dette er en sak som burde være like viktig for alle «sider» i norsk politikk, og elleve landsdekkende næringsorganisasjoner (inkludert Bondelaget og NHO) har i et felles brev til regjeringen og Stortinget sterkt anbefalt å fjerne formuesskatten på norsk eierskap.

SV bør heller ikke være bekymret for at ikke laksenæringen betaler skatt. Salmar er en av de største trønderske skattyterne gjennom tidene, og betalte i 2020 over 650 millioner kroner i skatt. Dette kommer i tillegg til skatt og arbeidsgiveravgift fra konsernets 1700 ansatte. Et bredt flertall på Stortinget ble i fjor vår enige om å skrinlegge den såkalte «grunnrenteskatten», som ville betydd en langt høyere skatt på en konkurranseutsatt distriktsnæring enn på andre næringer. Til gjengjeld ble det innført en produksjonsavgift, som medfører at norsk laksenæring i neste år vil betale 500 millioner kroner i ekstra avgift som kanaliseres til havbrukskommunene.

Det er riktig at staten solgte Cermaq til et japansk industrikonsern, og at det skjedde under en borgerlig regjering. Men det var den rødgrønne regjeringen, også med SV, som startet salgsprosessen og solgte halve selskapet (fôrprodusenten Ewos) til et stort utenlandske investeringsselskap. Dette for å illustrere at vi har et felles næringspolitisk ansvar for å slå ring om vår nest viktigste eksportnæring.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook

På forsiden nå