Klarer du å skille mellom sak og person?

Det virker å gå litt i glemmeboken, men: Det som skrives på internett, regnes faktisk som offentlige uttalelser. Hetsen av Lan Marie Berg kan kanskje bli en vekker for mange?

Lan Marie Berg (MDG) har blitt utsatt for grov netthets, og det er på tide at fellesskapet sier tydelig fra om at det ikke er greit. Berg fortsetter å engasjere seg i offentligheten, og all ære til henne for det – men i et demokratisk samfunn må også øvrigheten vise at hets ikke tolereres, skriver Alexandra Esdaile, seniorrådgiver i Humanistene.   Foto: Håkon Mosvold Larsen

Saken oppdateres.

Hva gjør du dersom du er fullstendig uenig med noen som ytrer seg offentlig? Legger du frem argumenter som viser et annet ståsted, eller skriver du nedsettende ord til vedkommende? Den viktige forskjellen er at i det første scenarioet så kommenterer du saken, og i den andre – personen. Å kommentere en sak er velkomment og bidrar til større meningsutveksling, mens det å fortelle hva du misliker med en annen person, kan i praksis fungere som en munnkurv.

LES MER AV SAMME DEBATTANT: Staten må sørge for at Jehovas vitner og andre umiddelbart avvikler sine «domstoler»

Uenighet er viktig, men hets mot personen som du er uenig med, bør ikke tolereres. Vi hører stadig mer om personer som ikke tør ytre seg offentlig av frykt for å oppleve hets. Selv om det bør være lov til si hva man vil, så bør det ikke være konsekvensfritt.

Lan Marie Berg (MDG) har blitt utsatt for grov netthets, og det er på tide at fellesskapet sier tydelig fra om at det ikke er greit. Berg fortsetter å engasjere seg i offentligheten, og all ære til henne for det – men i et demokratisk samfunn må også øvrigheten vise at hets ikke tolereres. Personangrep og hets har ikke bare konsekvenser for den som mottar det. Derfor bør vi sende tydelige signaler om at det ikke er akseptabelt.

Sør-vest politidistrikt har nylig startet kampanjen operasjon nettroll, som har som hensikt å beskytte de som uttaler seg offentlig, og gi konsekvenser til dem som hetser. De ønsker hjelp fra fellesskapet. Oppfordringen er klar – Si fra dersom noen blir utsatt for hets, for vi har ikke rom for munnkurv av det offentlige ordskiftet i form av trusler og personangrep. Politiet kan varsles, det kan rapporteres dersom det er på sosiale medier, eller du kan selv skrive støttende kommentarer.

Vi ønsker at flere skal delta i samfunnsdebatten, ikke bare de mest hardhudete. Det å kunne ytre seg er en dyrebar kvalitet ved et demokratisk samfunn. Her må vi utvise modenhet og ikke være redde for å slå hardere ned på personangrep.

Uenighet er viktig, men hets mot personen som du er uenig med bør ikke tolereres, mener Alexandra Esdaile.  Foto: Laura Ann Morrison

Noen er gode polemikere, andre ikke. Polemikk (av greske polemos oversettes til «krigskunst») defineres som en skriftlig diskusjon eller argumentasjon. Et sentralt poeng i polemikk er at den gjøres uten et ønske om å oppnå gjensidig forståelse mellom partene. Polemikk kan også innebære muntlig angrep eller kritikk.

Å være polemisk kan brukes som et virkemiddel for å få frem et poeng, eller som en metode for å bli hørt. Når det anvendes bevisst som et verktøy, kan det fungere som et middel for å fremprovosere dialog og reaksjoner mellom flere parter. Når det utføres ubevisst, så kan det raskt eskalere til en lite formålstjenlig metode. Om ønsket er å delta i den offentlige meningsutvekslingen, kan det lønne seg å ikke drive med feilkalibrert polemikk mot enkeltpersoner.

En endret arena for dialog. I tidligere tider så har polemisk diskusjon foregått i sneglefart sammenlignet med nå. Frem til nettavisenes og sosiale mediers fremvekst på slutten av 2000-tallet så måtte debattinnlegg og meninger besvares med pennen. I dag så er det mulig å besvare et innlegg eller en mening spontant og impulsivt. Fra 2010 og utover eksploderte denne formen for meningsdeling. Selv om dette gjør at flere får muligheten til å delta i samfunnsdebatten, så er ikke mynten like skinnende på begge sider. Dette krever et større ansvar, og ansvaret bør tas av alle som bruker, driver, eller leser medier.

Å fokusere på argumentene sine fremfor spontane negative reaksjoner, kan kanskje være hensiktsmessig om man vil bli hørt og forstått. Ved å ikke gjøre det kan den gode dialogen drukne i usaklige kommentarer, og vi kan gå glipp av viktig meningsutveksling.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Offentlig stagnasjon. I et demokratisk samfunn er retten til å ytre seg helt grunnleggende – en rett som er definert og vernet av Grunnloven. Det er en frihet som gjør det mulig for alle borgere å ta del i den offentlige samtalen. Det er bra at det er stor takhøyde for ytringer i Norge. Problemet oppstår dersom det offentlige debattklimaet domineres av unyanserte og spontane personangrep og kommentarer, som ikke bidrar til økt forståelse, gjensidighet, eller dialog.

At den offentlige debatten bør oppfordre til gjensidighet betyr ikke at alle skal bli eller være enige. Men, det betyr at man bør kunne diskutere en sak uten å ty til, eller å bli utsatt for, personangrep. Dersom man velger å komme med personangrep så bør det samtidig aksepteres at det kan bli konsekvenser av det.

Om å skape et sunt debattklima. I skolesystemet har vi tydelige ambisjoner og visjoner om null mobbing. Dette bør utvides til å gjelde alle steder, også det offentlige ordskiftet. Politikere, samfunnsdebattanter og kommentarfeltkrigere har alle et ansvar her. Dersom ord skaper virkelighet, så ønsker vi oss en virkelighet som beror på saklighet. Det virker å gå litt i glemmeboken, at det som skrives på internett regnes som offentlige uttalelser. Det er ikke bare den du svarer som leser det.

Det er vanskelig å forsvare nullvisjonen om mobbing overfor barn og unge, når voksne mennesker skriver usaklige og nedlatende ord til hverandre på internett. Voksne bør være gode forbilder her.

Vi ønsker et åpent og inkluderende debattklima, slik at flest mulig får muligheten til å delta. Det bør også være rom for å gjøre feil, men det rommet blir veldig trangt dersom uthenging og personangrep blir normalisert.

Det oppfordres også til at flere aktører tar dette ansvaret på alvor og setter det i system, her er operasjon nettroll et godt eksempel på en løsning som ivaretar tryggheten for å ytre seg.

Det er ikke uenighet som er problematisk, men når personangrep ikke får noen konsekvenser.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå