I Thorvald Stoltenbergs ånd

Saken oppdateres.

  • Jon Gunnes, stortingsrepresentant Venstre
  • Tove Eivindsen, fylkestingsrepresentant Venstre
  • Erling Moe, kommunalråd Venstre

Thorvald Stoltenberg var en foregangsperson i holdningen til narkotikamisbruk i Norge. Personlige erfaringer gjorde at han mente at hjelp foran straff var riktig virkemiddel. Regjeringen legger nå fram en reform som nettopp legger vekt på hjelp framfor straff. Elleve Arbeiderparti-ordførere går ut mot reformen, og spesielt fylkesordfører Tore Sandvik legger vekt på at dette er «Venstres reform». Vi skjønner at dette gjøres i et forsøk på å diskreditere reformen. I Venstre er vi stolt over at dette er Venstres reform. Men Erna Solberg har vært tydelig på at det også er Høyres reform. Og det er en reform i Thorvald Stoltenbergs ånd.

Straff fungerer ikke. Flere tiår med feilslått ruspolitikk har smertefullt lært oss at straff ikke fungerer. Det får ikke ned narkotikabruken i samfunnet. Tvert imot, så kan straff av og til gjøre vondt verre. Det gjør det vanskeligere å oppsøke hjelp eller ringe ambulansen i akutte situasjoner under ruspåvirkning. Det bidrar til stigmatisering av en allerede utsatt gruppe.

Vi er skuffet over at elleve Ap-ordførere velger å snu ryggen til dette. Og vi er forundret over ordfører Ritas Ottervik, som støttet rusreformen i høringsuttalelsen fra formannskapet.

Rusreformen handler om å gå fra straff til hjelp. Den representerer et historisk skifte i måten vi behandler rusproblemer på. I 2017 gikk Arbeiderpartiet sammen med Venstre og ba om å flytte ansvaret for samfunnets reaksjoner på bruk og besittelse av illegale rusmidler fra justis til helse. Nå har de snudd. I stedet for å lytte til kunnskap og forskning, har de bestemt seg for å drive politisk spill med livene til sårbare mennesker. I 2016 ønsket Hadia Tajik og Torgeir Michaelsen «velkommen etter» da Bent Høie fikk gjennomslag for en avkriminaliseringsreform i eget parti. Siden da har AP tatt et kraftig steg tilbake i sin sosialpolitikk. Dette rammer de svakeste i samfunnet. Et samfunn måles på hvordan vi behandler våre svakeste.

For bare noen tiår siden hadde vi en løsgjengerparagraf i straffeloven. Den ble brukt til å ta gamle alkoholikere som drakk og sov i parker og benker. Heldigvis fant samfunnet ut at å jage og straffe de som slet ikke var riktig.

LES OGSÅ: Ungdommene våre fortjener en rusreform basert på kunnskap

Arbeiderpartiets ordførere framstiller det slik at trussel om straff hindrer ungdom i å skaffe seg narkotika. De kan ikke ha pulsen mye på dagens samfunn. Også vi vil fortsatt at narkotika skal være forbudt. Politiet skal konfiskere stoff. Men vi vil at samfunnet skal ha hjelp som hovedfokus.

Et av de sterkeste innleggene vi har lest i denne saken er et Facebook-innlegg fra journalist Pia Skevik, publisert da Arbeiderpartiets landsmøte sa nei til rusreformen. Hun viser til sin morfar, psykiateren og pioneren Henrik Bauge, som skjønte at problemene til misbrukere stakk dypere enn avhengigheten. Hun forteller om personlige erfaringer. Og hun forteller om en middag med en «eksepsjonelt viktig stemme i denne saken» om hvordan rusavhengige skal hjelpes. Det er tydelig nok hvem det dreier seg om. Og alt dette har formet Skeviks forhold til ruspolitikk. Hun har et langvarig forhold til Arbeiderpartiet, men skriver at «Arbeiderpartiet er ikke lenger mitt lag» og «Jonas, jeg trodde ALDRI jeg skulle si det her. Men du er ikke min statsminister.»

Dette sterke innlegget viser at det er stemmer med bakgrunn i det solidariske Arbeiderpartiet som står for en annen holdning enn de elleve ordførernes formynderholdning. Og vi er sikre på at disse vinner fram til slutt.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!


Podkast

På forsiden nå