Næringen der bukken passer havresekken

Det er brukt penger på å reparere 28 myrer i Trøndelag og likevel fortsetter skognæringen å rasere myr på denne måten, skriver debattanten. Bildet er fra befaringen omtalt i innlegget.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Tenk deg at rørleggeren du engasjerte, gjør en så slett jobb at vannet renner ned i leiligheten under, men det er du som må betale for reparasjonene. Slik er det å være skogeier med dagens regelverk. Skogeieren setter bort jobben til sertifiserte aktører, men risikerer å må dekke kostnadene hvis det fører til store naturskader eller regelbrudd.

Er det ikke åpenbart at det må endringer til i bærekraftforskriften? Ikke minst for at kommunale myndigheter skal ha mulighet til å ilegge straff i form av gebyr til de som forvolder skadene. Med dagens regelverk får kjøreskader, ødeleggelse av myr eller kulturminner sjelden konsekvenser, fordi kommunene mangler redskap i verktøykista til å straffe rett instans. De kvier seg, forståelig nok, for å anmelde skogeieren som ansees som den uskyldige parten. Riksrevisjonen varslet allerede i 2012 om en alvorlig mangel i lovgivingen.

Sier det ikke litt om dagens forskrift at naturvern ikke er nevnt en eneste gang?

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Som en slagmark fra 1. verdenskrig, er min assosiasjon til naturødeleggelsene etter en hogst i mitt nabolag. Da den tittelen ble brukt i lokalavisa, skapte det herlig røre. Her er det lett å tråkke på ømme tær.

Mange har dårlige erfaringer med å klage på skogshogst. Derfor var forventningene lave da vi nylig dro på befaring etter at vi gjennom Naturvernforbundet hadde klaget på den nevnte hogsten, et sted i Orkland. Men der tok vi feil. Her møtte hyggelige fagfolk fra kommune og statsforvalteren samt en ydmyk entreprenør. Selv de som satt på «tiltalebenken» kom med innrømmelser og gjorde utbedringer.

Nylig kom beskjeden fra selskapet som administrerte den nevnte hogsten, at de vil foreta sporpussing for egen regning på deler av driftsområdet. Dette er selvfølgelig hyggelig, men det blir bare et visuelt tiltak. Uopprettelig skade er skjedd når terrenget er kjørt i stykker med den følge at metangass og CO2 slipper ut.

Nå venter vi på rapporten etter befaringen. Om den kan bidra til å øke skognæringens troverdighet gjenstår å se. Kommunen kan pålegge flere utbedringer, men ikke ilegge gebyrer og annen straff.

Under befaringen kvapp jeg litt da jeg hørte påstanden om at dagens skoglov er slik skrudd sammen at bukken passer havresekken. Jeg kvapp fordi påstanden kom fra uventet hold. Det gir håp om endring. Når bukken passer havresekken, bør vi gi klageinstansen makt til å ilegge gebyrer for overtredelser.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Du skal ikke tro alt skrytet du hører fra skognæringen om karbonlagring. Etter en normal hogst tar det 15-20 år før terrenget begynner å ta opp karbon igjen. Etter en drift som den vi nå evaluerte, er jeg redd miljøregnskapet blir betydelig dårligere så mye åpen og skadet myr de etterlot seg. Her er det snakk om betydelige utslipp av klimagasser.

Myndighetene bruker store ressurser på å restaureres skadet myr, faktisk hele 28 myrer bare i Trøndelag. Da bør skognæringen som hevder de er opptatt av bærekraft, være svært forsiktig med å rasere mer myr.

Til slutt et råd til allmenheten: Hvis undertegnede hadde vært flinkere til å registrere kulturminner, rødlistede arter og hekkeplasser for rovfugl, ville vi fått medhold på flere punkter. Har du funnet en trivelig gammel vei eller tursti du liker å ferdes på, så be kommunen om å få den registrert. Likeså med en kolmile, tufter fra gamle boplasser osv. Rødlistede sopper, lav, moser, reirplasser til truede fuglearter og lignende må registreres i artsobservasjoner. Halvparten av Norges truede arter lever i skog, 85 prosent av dem er truet av skogbruket.

Vær ikke redd for å klage! Klag til kommunen på større kjøreskader i terrenget, klag på hogst langs myr, bekker og vassdrag, klag på hjulspor i myr for de kan bli liggende i hundre år. Alt for sent gikk det opp for meg at vi også burde klaget på det vi mener er grov tilslamming av en viktig gytebekk for laks og sjøørret.

Tømmeret skal frem til saga, men helst på en måte som ikke ødelegger næringens omdømme. Samfunnet stiller krav til hensyn. Når allmennheten synes spor er stygt, er det noe næringen må ta hensyn til. Uskadet terreng har en egenverdi. Litt endring i tenkemåten kan gjøre mye for omdømmet.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå