#minvalgkampsak: klima og utvikling

100 dager til å endre kurs

Det totale bilde over hvem som har økonomisk og politisk makt, kan framstilles som et heftig aktørkart fylt av ulike ‘eliter’, noen reelle andre skapt for å øke avstanden mellom grupper, skriver debattanten.  Foto: SPIRE

Saken oppdateres.


#min valg kamp sak

Politikerne har sine valgkampsaker. Hva er din? Send innlegg til debatt@adresseavisen.no.


#minvalgkampsak: klima og utvikling

På søndag er det nøyaktig 100 dager til resultatet fra stortingsvalget er klart for hele Norges befolkning. Før det får vi en annerledes valgkamp. Å samle velgere rundt hver sin valgbod med kaffe eller vafler som lokkemiddel er ikke uproblematisk når man samtidig skal følge smittevernsreglene ingen egentlig har helt kontroll på. I stedet står politikere og velgere langt fra hverandre, både bokstavelig og billedlig. Det har nemlig skjedd en økende polarisering i landet. Over flere år har de økonomiske forskjellene økt, maktfordelinga har gjort det samme. Det totale bilde over hvem som har økonomisk og politisk makt, kan framstilles som et heftig aktørkart fylt av ulike ‘eliter’, noen reelle andre skapt for å øke avstanden mellom grupper.

LES FLERE #MINVALGKAMPSAK-INNLEGG HER

Likevel, maktkonsentrasjonen har sitt sentrum, ikke kun geografisk, men det korrelerer med pengesekken. Pandemien har visket bort den norske likhetsoverflata og vist oss de underliggende skeive strukturene. Permitterte barnefamilier og studenter sliter med å betale husleia, mens bolighaier får kompensasjon for tomme leiligheter. Sjefene i Tine og Nortura sitter på millionlønninger, mens bøndene som produserer maten vår har ei timelønn på 125 kroner. Regjeringa hyller USA som vil gi patentunntak for å sikre verden flere vaksiner, men stemmer selv nei for forslaget i Verdens handelsorganisasjon. Samtidig baseres klimatiltakene på en teknologi vi ikke vet effekten eller (de økonomiske, naturmessige eller sosiale) kostnadene av.

LES MER: #minvalgkampsak: Jeg vil gi barna mine norsk kjøtt og melk

Vi står ved et veiskille. Forskjellene kan ikke fortsette å vokse, vi kan ikke ødelegge mer natur eller slippe ut mer klimagasser. Årets valgkamp kan derfor ikke skrape i overflaten, den må gå inn i den dype kjernen. Skal vi løse utfordringene vi står i må vi derfor ta et oppgjør med selve rammene som har skapt problemene, ikke kun symptomlindrende smertestillende med sterke bivirkninger. Som i enhver krisetid må både partiene, velgerne, media og sivilsamfunnsaktører som oss selv klare å holde hodet kaldt og se det hele bildet. Vi må fjerne skylappene og med fugleperspektiv se systemet vi lever under. Et system som er bygget på kortsiktig profitt for de på toppen, mens miljøet, samholdet og menneskers trygge grunn betaler prisen.

I fjor ble Opprop for systemendring lansert hvor 75 norske profiler krevde et at årets valg skulle fremme konkrete tiltak for systemendring. Snart ett år har gått, og problemene som ble skissert i oppropet har bare blitt enda mer fremtredende, men tiltakene har uteblitt. Heldigvis er det litt tid igjen, og det er en enorm mulighet til å skape de nødvendige endringene. Pandemien har tatt fra oss friheten og tryggheten, men den kan også gi oss et handlingsrom. Vi har sett at omfattende samfunnsendringer er mulig - til og med over natta, så lenge det er politisk vilje. Vi skal ikke tilbake til normalen, derimot skal vi skape en ny.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Denne muligheten må tas nå, og den må tas gjennom debatter og nye løsninger i valgkampen, som videre gjenspeiles i ny regjeringsplattform. 2021 er året for å ta de store diskusjonene. Det er året for at Stortingsvalget skal handle om hvilken retning Norge skal bevege seg i og hvordan vi kan løse klima-, natur- og ulikhetskrisa nasjonalt og globalt. Det kan nemlig med et øyekast se ut som befolkningen er en polarisert gruppe og der partiene enkelt kan ‘velge sin gruppe’ for å sanke stemmer. Lar vi øynene stoppe opp, ser vi derimot at årsaken bak våre ulike utfordringer er den samme - det handler om økonomisk- og maktsentrering. Det første steget for å endre tankemønsteret er å målrettet arbeide for vår felles framtid, miljøet og solidaritet på tvers av lande- og kommunegrenser.

Hvis velferd og miljø styrer kompasset, kan vi komme oss på god vei mot å det samfunnet vi og verden trenger framover. Det vil alltid være et ‘før og etter korona’, kanskje kan postkorona også være postulikhet og postmiljøkrise.

LES FLERE #MINVALGKAMPSAK-INNLEGG HER

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!


Kampen om trønderbenken Øyvind Håbrekke (KrF)Kreditering: Rune Petter Ness

På forsiden nå