Arbeidsgivers lønnsplikt ved pandemi-permittering må bort

Å fjerne arbeidsgivers lønnsplikt ved koronapermittering øker sannsynligheten for at ønsket vårt blir oppfylt, skriver lederen for NiT.   Foto: Kristoffer Wittrup

Saken oppdateres.

Det er tøft nok å måtte sende ansatte ut i permittering når myndighetene stenger ned næringsvirksomheter. Å måtte betale for det på toppen, er helt urimelig. For næringsforeningen er det uforståelig at arbeidsgiver må belastes med ti dager lønnsplikt når man på grunn av statlige eller lokale koronaregler må stenge ned sin virksomhet og igjen sende de ansatte ut i permisjon.

LES OGSÅ: For oss betyr dette flere hundre tusen kroner spart

For mange av våre medlemmer som er sterkt negativt berørt av pandemien og stadig skiftende tiltaksnivå, utgjør dette betydelige kostnader. Egenkapitalen renner ut, eller gjeldsgraden øker. Det er ingen god oppskrift på å komme ut av pandemien med arbeidsplasser i behold. Da pandemien slo inn over våre bedrifter i mars 2020, fikk vi forsikringer om at staten skulle stille opp slik at levedyktige bedrifter skulle komme seg gjennom dette. Og ja, staten har stilt godt opp for mange av våre berørte bedrifter. Men på dette punktet har de ikke levert godt nok.

Etter litt «oppstartsproblemer» ved den nasjonale nedstengingen 12. mars 2020, ble arbeidsgivers lønnspliktperiode satt ned til to dager fra 20. mars til 31. august 2020. Deretter ble den satt tilbake til ti dager. Dette fordi regjeringen regnet med at ting nå kom til å gå bedre, og at man ville stimulere til at folk heller var i arbeid enn permittert. Men pandemien og varierende restriksjoner gikk ikke så raskt over som vi alle håpet. Og ti-dageren var visst gjeninnført på permanent basis.

LES OGSÅ: Så mye koronastøtte har kulturaktørene i Trøndelag søkt om

Punktet om arbeidsgivers lønnsplikt har etter sommeren 2020 vært tatt opp av gjentatte ganger av NiT og mange andre organisasjoner, uten at storting og regjering har gjort noe med det. NiT har stor forståelse for at det i en normalsituasjon ikke skal være for enkelt for en arbeidsgiver å permittere sine ansatte. Men pandemien og de statlige og lokale tiltak som iverksettes for å hindre storstilt smitte i samfunnet, er lagt fra en normalsituasjon.

LES OGSÅ: Nesten 30 000 trøndere har vært permittert i koronaåret

I dialog med våre stortingspolitikere nikkes det og sies at de forstår hva vi sier. Og det er jo bra. Men det vi ikke forstår, og ei heller får svar på, er hvorfor dette ikke blir gjort noe med. I og med at arbeidsgiverperioden tidligere ble redusert, så vet vi at det kan gjøres. Dermed står vi igjen med at storting og regjering ikke vil gjøre noe med det. Hvorfor ikke?

Motsvaret som vil kunne komme, er at staten har overført betydelige midler til kommunene. Milder kommunene selv kan dele ut til berørt næringsliv, og at kommunen da kan bestemme å gi penger til de som har måttet permittere ansatte. «Kommunemilliarden», som nå er blitt nesten to milliarder – og forhåpentligvis øker enda mer – er i prinsippet en god ordning. Men målt opp mot kostnadene bedriftene har måttet ta på grunn av nedstenginger og restriksjoner på å drive næring, er dette som å stoppe en blødning fra hovedpulsåren med en liten plasterlapp.

LES OGSÅ: Først da de ble permittert skjønte Steffen og Torunn hvor stor del av identiteten jobben egentlig var

Vi ønsker alle at vi snart skal kunne omgås som før korona. Men da må spisestedene, utestedene, kulturscenene, butikkene og alt annet som skal gi oss gode opplevelser og møteplasser faktisk være her. Å fjerne arbeidsgivers lønnsplikt ved koronapermittering øker sannsynligheten for at ønsket vårt blir oppfylt.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Hør også: Kampen om trønderbenken 4 juni

På forsiden nå