Kjenner du til tilrettelegging på din arbeidsplass?

Vårt håp er at resultatene fra denne undersøkelsen kan bidra til et større fokus på hva som fremmer og hemmer deltakelse på arbeidsplassene og i samfunnet ellers, slik at alle skal kunne delta.

Å skape universelt utformede arbeidsplasser handler ikke om å innfri alle minstekravene, men heller om å skape gode løsninger og mulighetsrom som fremmer likestilling og deltakelse for alle, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for om lag 31 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Profesjonsfaglig utvalg i FO Trøndelag gjennomførte i månedsskiftet april/mai 2021 en undersøkelse blant medlemmene her om universell utforming. Målet med undersøkelsen var å innhente medlemmenes opplevelser og erfaringer med tilrettelegging og universell utforming på arbeidsplassen.

LES OGSÅ: Nav prioriterer tiltak til dem som trenger det mest

550 FO-medlemmer tok seg tid til å svare på denne. Av disse oppgir ca. ti prosent å ha en funksjonsnedsettelse, mot anslagsvis 17 prosent av befolkningen generelt. Arbeidsgiver kjente til funksjonsnedsettelsen til nesten alle de som svarte at de hadde en funksjonsnedsettelse. Over halvparten av dem igjen hadde fått en eller annen form for tilrettelegging. Over 70 prosent av dem var svært fornøyde eller fornøyde med tilrettelegginga, og ingen var svært misfornøyd. Noen hadde opplevd å ikke få noen form for tilrettelegging.

Det så ut til at være lettere å få gjennomslag for tilrettelegging av arbeidsoppgaver (som f.eks. tilpasset arbeidstid) enn tekniske løsninger. Vi fikk også inn noen tilbakemeldinger på svært uheldige håndteringer av utfordringene fra arbeidsgivers side, som understreker behovet for fokus på temaet.

LES OGSÅ: Gatebruksplanen er en milepæl for Midtbyen

I undersøkelsen hadde vi med spørsmålet: «Kjenner du til tilrettelegging på din arbeidsplass innen noen av disse områdene?». Områdene som ble nevnt var IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi), fysisk utforming, og annet. Ca. 40 prosent kjente ikke til slik tilrettelegging. Prosentandelen var omtrent den samme for dem med som de uten funksjonsnedsettelse. Dette kom litt overraskende på;

Betyr det at åpenheten rundt temaet er mindre enn vi trodde? Eller kanskje at slik tilrettelegging er mindre vanlig enn antatt? Det viste seg at den form for tilrettelegging de flest kjente til, dreide seg om fysisk utforming. Kan det tenkes at fysisk utforming er mer synlig enn IKT? Eller bekrefter dette punktet at vi fortsatt har mye å hente på kunnskap om og fokus på tekniske løsninger?

Vi hadde videre med et spørsmål om hvorvidt den enkeltes arbeidsplass er universelt utformet. Her svarte nærmere 10 prosent «ikke i det hele tatt». Dette kan synes lavt, men ut fra de arbeidsstedene og arbeidsoppgavene våre medlemmer har synes det for oss ganske høyt. Vi jobber tross alt med utfordringer individer eller grupper har eller får i løpet av livet, og ofte har disse utfordringene å gjøre med en eller annen form for funksjonsvariasjon, herunder ulike form for funksjonsnedsettelser.

LES OGSÅ: Torget stryker til eksamen i universell utforming

Samtidig svarte godt 40 prosent at deres arbeidsplass er universelt utformet i stor eller svært stor grad. Vi hadde ikke med noen spørsmål om hvorfor de oppfatter det slik. I verste fall kan det bety at en heis på arbeidsplassen er nok til at man tenker at den er universelt utformet, i beste fall har vi kommet et godt stykke på vei i forhold til dette. Men det er ting som tyder på at den første antagelsen er nærmere sannheten; nærmere 60 prosent av dem som svarte på undersøkelsen, krysset av for at de ikke hadde deltatt i noen generell diskusjon om tilrettelegging og/eller universell utforming ved sin arbeidsplass.

For dem med funksjonsnedsettelse er det litt bedre; halvparten oppgir å ha deltatt i en slik diskusjon. Det vi ikke vet, er hvem som da har initiert samtalen om tilrettelegging. Ligger ansvaret hos den ansatte selv, eller et temaet innbakt i ansettelsesrutiner og oppfølgingsarbeidet ved arbeidsplassen? Det er noe å se nærmere på i en mulig følgestudie.

Når vi vet hvem som er spurt, er svarene litt nedstemmende: Vi trodde kanskje våre arbeidsfelt er mer opptatt av disse spørsmålene enn en del andre yrker. Men kanskje er slike diskusjoner enda mindre vanlig innen andre arbeidsfelt? I så fall er det tydelig at vi innenfor sosialfaglige yrker og velferdsyrker generelt absolutt trenger et større fokus på universell utforming.

På slutten hadde respondentene mulighet til å komme med tilleggskommentarer. Flere kommenterte på at det er bra med fokus på temaet. Det kommenteres også at det er forskjell på tilrettelegging og universell utforming, og at det trengs større fokus på begge deler. Noen kommenterer på at arbeidsgiver ikke alltid har mulighet til å tilrettelegge av forskjellige årsaker (økonomi, arbeidets art). Dette gjelder uavhengig av om de har en funksjonsnedsettelse eller ei.

Videre kommenteres det at kompetansen ansatte sitter med på dette området, kunne vært brukt i større grad. Disse individuelle svar gir altså flere hint om hva som kan være veier videre for å jobbe med temaet. FO sine profesjoner jobber for at alle skal ha menneskeverdige levekår og livskvalitet. Da er muligheten for deltagelse helt grunnleggende.

Vårt håp er at resultatene fra undersøkelsen kan bidra til et større fokus på hva som fremmer og hemmer deltakelse på arbeidsplassene og i samfunnet ellers, slik at alle skal kunne delta med sitt engasjement og ut fra sine forutsetninger. Å skape universelt utformede arbeidsplasser handler ikke om å innfri alle minstekravene, men heller om å skape gode løsninger og mulighetsrom som fremmer likestilling og deltakelse for alle.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå