NTNU tar ansvar for norsk fagspråk

Vi har planer om å revidere våre språkpolitiske retningslinjer og vil starte dette arbeidet til høsten, skriver prorektor ved NTNU.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

I et innlegg i Adresseavisen 15. juni kommer direktør for Språkrådet Åse Wetås med sterke påstander om at NTNU ikke er opptatt av norsk som fagspråk. Uttalelser i et intervju med noen få enkeltpersoner fra vårt universitet tas delvis ut av kontekst og brukes for å komme med generelle uttalelser om at NTNU ikke ivaretar norsk som fagspråk.

LES OGSÅ: Ja til dialekt, også på nyhetene

Det kan være fristende å gjøre direktørens uttalelser til mine egne om å «bygge på kvalitetssikret kunnskap, ikke på antakelser.». Vi helt enige med Språkrådet om at norsk som fagspråk er viktig. Og vi tar det ansvaret. Mye kan bli bedre, men det er viktig å se det store bildet. Generaliseringer ut fra enkelteksempler har lite for seg.


NTNU utdanner hvert år flere tusen helsearbeidere, lærere, ingeniører, arkitekter og andre profesjonskandidater, som utøver sin profesjon i et norsk arbeidsliv, på norsk. I bredden av vår virksomhet bruker våre fagpersoner norsk når de foreleser, veileder, lager læringsmateriell, skriver fagbøker, lager fagtermer og driver med etter- og videreutdanning.

LES OGSÅ: Vi trøndere er ikke velkomne lenger

NTNU er en stor virksomhet som favner mange ulike fag, kulturer og disipliner. Norsk som fagspråk er viktig, samtidig er det også viktig å henge med i den internasjonale forskningsfronten og ha god kommunikasjon med fagfeller verden over. Personer med professorkompetanse vokser ikke på trær og spesielt ikke i et lite land som Norge. Skal vi rekruttere de beste fagpersonene må vi derfor ofte hente inn disse utenfor Norge. Da må det være rom for at disse får tid til å lære seg norsk.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vi er blitt så American i hodet at kroner føles strange.

I den perioden vil det i noen tilfeller gi utslag i undervisning på engelsk, også da i fag som vi etterstreber at skal undervises på norsk. Men i de aller fleste fagmiljøene ved NTNU vil jeg hevde at det er en god balanse mellom det å bruke norsk og andre språk i kommunikasjon og undervisning. Wetås synes å mene at NTNU mangler planer og strategier som tar dette på alvor. Jeg kan forsikre om at ledelsen ved NTNU tar dette på alvor.

Vi har planer om å revidere våre språkpolitiske retningslinjer og vil starte dette arbeidet til høsten. Men universitetene lider generelt ikke av mangel på systemer, regler, rapportering, indikatorer og telling. Jeg er usikker på om enda mer av dette er det som skal til for å spore våre ansatte til innsats for norsk som fagspråk. På NTNU har vi tro på endringskraften som ligger i å gi positiv oppmerksomhet til de som lykkes

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå