Trenger vi sjøgangsbasseng i Ocean Space Centre?

Skal forskningsmiljøet i Sintef Ocean og NTNU Institutt for marin teknikk fortsatt kunne utvikle seg, trenger vi ny og bedre forskningsinfrastruktur.

Et sjøgangsbasseng er det mest fremtidsrettede laboratoriet for avansert skipshydrodynamisk forskning. Skal Sintef Ocean og NTNU kunne hjelpe norsk maritim næring gjennom det grønne skiftet, trenger vi et slik laboratorium, skriver NTNU-professoren i dette innlegget.   Foto: Ocean Space Centre og Snøhetta

Saken oppdateres.

I et intervju med Adresseavisen 19. juni argumenterer Eli Marita Hermundstad for at det ikke vil være behov for et sjøgangsbasseng i det nye Ocean Space Centre. Er dette riktig?

90 prosent av verdens varetransport utføres av skip. Skipstransport er verdens klart mest energieffektive og billigste transportform. Selv om skipstransport er meget energieffektiv, så betyr det store volumet at bidraget til verdens klimagassutslipp ikke er ubetydelig – det ligger nå på rundt tre prosent av totale utslipp og er forventet å øke dersom man fortsetter som nå. Som en respons på dette har FNs internasjonale maritime organisasjon (IMO) vedtatt at utslippene fra verdensflåten skal reduseres med 50 prosent innen 2050, sammenliknet med 2008-nivået.

LES OGSÅ DETTE DEBATTINNLEGGET: Derfor trenger vi Ocean Space Centre

Fordi transportvolumet forventes å øke, betyr målet at utslippene fra hvert enkelt skip bør reduseres med 70–80 prosent. Siden de fleste store skip seiler over lange distanser, lar ikke energibehovet seg løse med batterier, slik som på riksveifergene i Norge. I stedet ser man på hydrogen, ammoniakk og syntetisk diesel som energibærere, men felles for disse er at energikostnadene er svært mye høyere enn for tungolje som brukes i dag. Det er heller ikke uproblematisk å fremskaffe så mye fornybar energi som behøves til et slikt formål.

Det er derfor stort behov for å forske frem skip som bruker mindre energi. Blant annet har man igjen begynt å bruke vind som assistanse til fremdrift, og det norske selskapet Wavefoil utvikler vinger som utnytter bølgene til fremdrift. Utfordringene knyttet til reduksjon av drivhusgassutslipp har ført til sterkt fornyet behov og etterspørsel etter forskning og utvikling av skip og tilhørende teknologi. Dette blir et svært viktig arbeidsfelt for Ocean Space Centre.

Norge var i 2018 verdens 5. største skipsfartsnasjon, målt etter flåtens verdi. Vi har verdens ledende klassifikasjonsselskap for skip, og vi er en stormakt innen skipsfinans og -forsikring. Vi har et sterkt og komplett maritimt cluster, med skipsutstyrsprodusenter i verdensklasse, ledende skipsdesignere og fortsatt en levende verftsnæring. Norge har spilt en ledende rolle i innføringen av flytende naturgass som drivstoff til skip, og er svært langt fremme i den elektrifiseringen som nå pågår.

LES OGSÅ: Naboer til Ocean Space: – I sju år får vi anleggsbråk rett ved husveggen

Også innen autonome skip er Norge helt i verdenstoppen. For den norske maritime næringen å ha et forsknings- og utviklingsmiljø i verdensklasse – og det har vi! Institutt for marin teknikk har ligget som nummer to på Shanghai Jiao Tong sin verdensranking over universiteter innen området maritim/hav i mange år.

Det er for å hjelpe norsk maritim næring i å lykkes i det grønne skiftet, og for å bidra til å skape verdier for Norge basert på vår lange kyst, at regjeringen i en serie stortingsmeldinger har signalisert at de ønsker Ocean Space Centre realisert, og dessuten har bevilget penger til å utvikle planene for Ocean Space Centre. Skal forskningsmiljøet i Sintef Ocean og NTNU Institutt for marin teknikk fortsatt kunne utvikle seg, trenger vi ny og bedre forskningsinfrastruktur.

Forskning trenger laboratorier. Dette gjelder også fagfeltet skipshydrodynamikk, som er sentralt i utviklingen av sikre og energiøkonomiske skip. Skipshydrodynamikk bruker både avanserte numeriske simuleringer (CFD), forenklede numeriske beregninger, modellforsøk med skalamodeller under kontrollerte forhold i innendørs laboratorier, og målinger på virkelige skip. Numeriske beregningsmetoder blir stadig mer avanserte, og en del av de rutinemessige undersøkelsene som tidligere ble utført i modellskala-forsøk gjøres nå med beregninger.

Her kan du lese mer om engasjementet rundt Ocean Space Centre på Tyholt.

Andre forhold er derimot ikke skikkelig forstått, eller svært vanskelig å beregne. For sjøgangsegenskaper er det vanskelig å erstatte fysiske forsøk under kontrollerte miljøforhold med beregninger. Fordi man er avhengig av å undersøke skipets oppførsel i mange ulike bølger kreves langvarige forsøk, så langvarige at for å erstatte dem med avanserte numeriske simuleringer snakker vi om uker på verdens største datamaskiner. Da er det både billigere og bedre å gjøre fysiske forsøk.

I tillegg kan vi benytte forenklede numeriske modeller, og de er nyttige, spesielt for vurderinger tidlig i prosessen med å designe et skip. Slike modeller krever imidlertid fortsatt utvikling – en utvikling som er avhengig av fysiske laboratorier for kvalitetssikring og videre forbedringer. Derfor er et sjøgangsbasseng det mest fremtidsrettede laboratoriet for avansert skipshydrodynamisk forskning, og skal Sintef Ocean og NTNU kunne hjelpe norsk maritim næring gjennom det grønne skiftet trenger vi et slik laboratorium.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå