Påstander om skole avslører verdisyn

Konkurranse og elevens ytre motivasjon trumfer ikke skolens samfunnsmandat. Jeg fortsetter gjerne å påstå at skolen er et fellesskap hvor læring er kjernen., skriver debattanten i dette svarinnlegget til Venstre.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Forrige innlegg fra meg om skolepolitisk spill satte noe i bevegelse. Det ble skrevet et svar, ikke bare av en, men av to i Venstre. Anja Johansen og Erling Moe fremholder at de selv, sammen med Guri Melby, har bakgrunn fra skolen. De unngår hovedpoengene om å lytte til behov og ikke fraskrive seg ansvar. Det har betydning for tillit og kvalitet i skolen. Hvem skal for eksempel ta ansvar for å beholde og rekruttere flere lærere?

Ifølge Johansen og Moe reduserer jeg «diskusjon om skolen til rene påstander». En debatt har gjerne påstander, og de kan være mer eller mindre sanne. Jeg antar at de mener at meningene mine er ubegrunnet. De avfeier kritikk ved å fortsette på egen framstilling. Innlegget mitt ble skrevet og sendt rett etter nyheten om at lærerne skulle frem i vaksinekøen, og ble publisert en uke senere. Ordvalg viser nok derfor frustrasjon over politikerne, som ikke har samsvar mellom eget narrativ og handling.

Se debatten om fritt skolevalg her: – Det er helt vilt!

Kan grunnleggende verdisyn etterprøves? Innleggsforfatterne skriver at flere enn regjeringen er ideologisk motivert. Ideologi har alle mennesker. Noen holder individualisme høyt, mens andre vektlegger fellesskap. Når det gjelder Venstre, tror jeg vi er enige om flere verdier, som frihet og like muligheter. Derfor kan man også bli skuffet når man opplever at det som skjer i praksis innenfor et område, i dette tilfelle skolen, faller igjennom. Jeg «angriper» ikke Venstre som sådan, men jeg er kritisk til de siste tids endringer for videregående opplæring. Vi er også enig om at politiske vedtak bør være fundert i kunnskap.

Fullføringsreformen kom rett etter ny læreplan, LK20. I høringsrunden til Liedutvalgets innstilling i 2019, som er en del av kunnskapsgrunnlaget til reformen, kom det innvendinger fra lærere som var bekymret for hvordan fagene ville se ut og hvordan skole i større grad var redusert til yrkesretting. Fullføringsreformen ble nylig vedtatt i Stortinget med endringer (Utdanningsnytt, 2021). Lærernes reaksjoner kan ha hatt betydning for at de andre partiene ville stryke flere punkter i reformen, før den ble vedtatt.

LES OGSÅ: En segregering av norske ungdommer og rasering av bygdene i Trøndelag

Lærerlønnen har betydning for å rekruttere flere lærere. Det er dokumentert at lærernes lønnsvekst over lengre tid har vært lavere (Hulthin og Korsmo, 2020). Hvis det er slik at Venstre vil øke lærelønna, regner jeg med at det finnes flere alternativer. Kan ikke regjeringen overføre ansvaret tilbake til staten eller øke bevilgningene til kommunene? Det er ansvarsfraskrivelse og mange fingrer som heller peker på hverandre. Lærere og lærerstudenter er ikke interessert i skyldfordeling.

Fritt skolevalg er en inntaksordning som også kan påvirke hvor attraktivt læreryrket er. I Trondheim vil byskolene konkurrere om elevene med høyest karaktersnitt. En logisk følge er at det vil være skoler som er mindre attraktive. Blant flere har Ingvild Bjordal og Cecilie R. Haugen, ved ILU/NTNU, stilt spørsmål om hvilket kunnskapsgrunnlag fritt skolevalg bygger på (2020). Forskning på skolene i Oslo viser at fritt skolevalg får uheldige konsekvenser. Valgfrihet vektlegges likevel fremfor kunnskap. Mon tro om Venstre også vil la pasienter bestemme diagnose og be legene videreutdanne seg?

Politikere kan spille på lag med elever, foreldre og lærere ved å sørge for gode rammer og vilkår. Lærere må få tid og tillit til å utøve yrket sitt. Dialog bør komme før beslutninger. Konkurranse og elevens ytre motivasjon trumfer ikke skolens samfunnsmandat. Jeg vil fortsette å påstå at skolen er et fellesskap hvor læring er kjernen. Demokratiet står seg på at ulike verdisyn utfordres i debatter.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå