Vi som er igjen må føre kampen videre - uavhengig av partifarge

Sivert Bjørnstad  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Innlegget ble først publisert på Sivert Bjørnstads Facebook-side. Gjengitt med tillatelse.

Jeg kommer veldig, veldig langt ned på lista over de som ble direkte berørt av de grusomme handlingene 22. juli 2011. Likevel kjente jeg som fylkesformann i Sør-Trøndelag FpU den gangen mange av dem som var der den forferdelige dagen, og jeg kjente også godt én av de drepte på Utøya. Det gjør at denne datoen er spesiell hvert år. Særlig i år.

På denne dagen for ti år siden satt jeg i bil på vei fra Trondheim til Oslo sammen med Tord Lien. Tord hadde nettopp røket akillesen og kunne ikke kjøre, så da valgte han meg, en 20-åring uten lappen til å føre bilen. Det ble en fin øvelseskjøring, i alle fall til meldingene på radio om en eksplosjon i Oslo kom.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Da vi kom frem voktet soldater fra Forsvaret Stortinget. Etter 8 år som stortingsrepresentant vet jeg nå hvor uvanlig det er. Vi bodde på stortingshybelen til Tord, hvor jeg også selv i dag bor. Det ligger bare noen få hundre meter unna regjeringskvartalet. På ettermiddagen gikk vi inn til sperringene for å se hvordan det så ut der. Det var scener og inntrykk jeg bare hadde sett på film. Uvirkelig.

Så kom meldingene om det som skjedde på Utøya. Det er i grunnen ikke så mye mer å si om det. Det verste som kunne skje, skjedde. Vi forsøkte å sende SMS-er fra Oslo til Utøya, men det kom aldri svar.

Jeg er enig med dem som sier at dette fortsatt er et åpent sår i samfunnsdebatten. Vi har ikke tatt et godt nok oppgjør med hat, konspirasjonsteorier og ekstreme holdninger - uansett hvor de kommer fra. Å hetse overlevende etter terrorangrepet er et eksempel på hvor ussel og små vi som mennesker kan bli. Det er faktisk ikke til å begripe.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Jeg håper dette nå endrer seg. At vi behandler hverandre med større respekt - også vi som har en talerstol vi lett kan benytte oss av. Vi har det største ansvaret for å føre en opplyst, faktabasert og seriøs debatt.

Jeg er uenig med Arbeiderpartiet i mye, men jeg mener det er fullt mulig å debattere med dem, og med andre jeg er uenige med, på en ryddig og god måte. Også om tema som er vanskelige og følelsesladde, for eksempel asyl- og innvandringspolitikk. Det å være uenige med hverandre er ikke feil, det er det som er demokrati og folkestyre.

I dag tenker jeg på de vi mistet, og på dem som sitter igjen uten en bror eller søster, en sønn eller en datter. De døde for det de trodde på, da de trodde de var som tryggest. Vi andre som er igjen må føre den kampen videre, uavhengig av partifarge. For demokrati og for åpenhet .

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

På forsiden nå