Matløftet 2025 – en plan for norsk matproduksjon

- Beitemark er et viktig karbonlager, i tillegg til at åpne kulturlandskap skjøttet over generasjoner er en forutsetning for et attraktivt reiseliv, skriver Guri Heggem og Heidi Greni.  Foto: Vidar Ruud

Saken oppdateres.

Å produsere mat, til eget forbruk og for salg, er noe alle land gjør. Men det gjøres på forskjellige måter. Østerrike sin metode har vært oppe og framme til diskusjon i det siste, og gjerne satt opp imot andre lands valg av strategi. Vi mener at Senterpartiet har det beste forslaget til hvordan vi skal produsere mat. Valget er ditt!

Landbruk i Norge er ekstremsport. Landbruket er en fellesbetegnelse for de næringene som har jorda som produksjonsgrunnlag og det drives under de mest forskjellige forhold rundt omkring i verden. Dette er noe mennesket har drevet med i mange tusen år. I starten på manuelt vis og etter hvert med maskiner. Det ble mulig å selge og bytte mat i andre varer og tjenester.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

I landet vårt er det store variasjoner i forholdene for matproduksjon. Av hele landarealet vårt er cirka tre prosent dyrkamark. 45 prosent er utmark som kan brukes til beite. Med vår beliggenhet på jordkloden får vi lange og gode vekstdøgn når vekstforholdene er på sitt beste i sommerhalvåret. Ren luft og god tilgang på vann av god kvalitet gir oss spesielt bra forhold for å produsere mat.

Matproduksjon på geografiens premisser: Dyrkamark er en knapphetsressurs både ute i verden og her hos oss. Hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boliger må veies opp mot det langsiktige behovet for matproduksjon. Senterpartiet vil innføre et statlig nydyrkingstilskudd og samtidig styrke vernet av dyrkamark for å sikre framtidig matproduksjon.

LES OGSÅ: Hva skal norsk landbruk være? Og for hvem?

Mat og nok tilgang til mat er en sentral del av et lands beredskap. Det er uetisk å basere nasjonal beredskap på å kjøpe mat fra fattige land ved en krise. Vi har alt som skal til for å produsere trygg og ren mat. Derfor vil Senterpartiet starte etableringen av beredskapslagring av matkorn i løpet av 2022.

- Senterpartiet vil ha en bærekraftig bruk av hele landets jordbruksressurser, skriver Heidi Greni og Guri Heggem. 

Beitemark er et viktig karbonlager, i tillegg til at åpne kulturlandskap skjøttet over generasjoner er en forutsetning for et attraktivt reiseliv. Men skal vi bruke utmarksressursene våre vil det også kreve at vi har tilgang til utmarka med sammenhengende beiteareal. I tillegg må det på plass en helt ny rovdyrpolitikk som tar større hensyn til beitebruk, landbruk og tamreindrift.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Den norske modellen: Forhandlingene mellom staten og faglagene i jordbruket er unik. Modellen må vi beholde men vi må også sikre at alle parter snakker om de samme tallene. Derfor vil Senterpartiet sikre rett tallgrunnlag for jordbruksoppgjøret. Vi må måle inntektsnivå og ikke bare inntektsutvikling.

Når tallgrunnlaget er riktig skal vi lage en opptrappingsplan for hvordan vi skal øke matproduksjonen. Senterpartiet har som mål å få til en forpliktende og tidfestet plan for økonomisk likestilling av jordbruket og andre yrkesgrupper i løpet av fire til seks år. Tettingen av inntektsgapet må gjøres samtidig som at de andre målene i jordbrukspolitikken skal nås.

LES OGSÅ: Landbruket tar vare på oss. Tar vi vare på bonden?

Senterpartiet vil opprette en investeringspakke og opptrappingsplan for fornying av båsfjøs allerede i statsbudsjettet for 2022 slik at vedtatt løsdriftskrav kan innfris.

Senterpartiet vil ha en bærekraftig bruk av hele landets jordbruksressurser. Vi må ta geografien på alvor. Det skal være jordbruk i hele landet og det skal være et mangfold av gårdstørrelser. Produksjonsmengdene må tilpasses norsk natur, geografi og ressursgrunnlaget vårt.

Det er slik vi skaper gode forutsetninger for å produsere mat i hele Norge – nær folk. Vi gleder oss!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

På forsiden nå