Den dødelige ulikheten

Forskjellene øker og det påvirker folks helse og livskvalitet, skriver Rødt-politikeren i dette innlegget.  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

I årets valgkamp har sosial ulikhet og kampen mot Forskjells-Norge stått høyt på dagsorden. Et særlig brutalt utslag av Forskjells-Norge som får lite oppmerksomhet, er sammenhengen mellom helse og sosial posisjon. Tallenes tale er klar: Folk med lav inntekt, yrkesstatus og utdanning har jevnt over dårligere helse enn de på toppen av hierarkiet. De dør tidligere, er mer utsatt for sjukdom og plager, og er også overrepresentert på statistikken over psykisk uhelse.

Hege Bae Nyholt fra partiet Rødt da hun la ned sin forhåndsstemme i Trondheim.  Foto: Espen Bakken

LES OGSÅ: Lommebok og utdanning avgjør hvor lenge du lever

Den skjeve fordelinga av samfunnets ressurser skaper også store geografiske forskjeller, med opptil 12 års forskjell i levealder for menn mellom norske kommuner. I Forskjells-Norge kan man derfor snakke om en dobbel urettferdighet, ved at de som har lavest inntekt, formue og status også blir «kompensert» med en økt risiko for sjukdom, skader og tidlig død.

LES OGSÅ: Spiser vi sunnere i dag enn på 1950-tallet?

Sosial ulikhet i helse er ikke bare et spørsmål om fattig og rik. I den siste folkehelserapporten kommer det fram at sosiale helseforskjeller finnes mellom alle lag i befolkninga. De nest rikeste har dårligere helse enn de aller rikeste, og de med bachelor eller høgskoleutdanning lever i gjennomsnitt kortere enn de med mastergrad. At man finner sosiale helseulikheter mellom alle lag i befolkningen viser at det ikke er tilstrekkelig å bare forbedre situasjonen til de aller fattigste, slik som høyresida hevder. Sosial ulikhet er derimot et rettferdighetsproblem som rammer befolkninga som helhet, og som må løses gjennom generelle tiltak i velferdsstaten, skattesystemet og i arbeidslivet.

LES OGSÅ: De rike og velutdannede lever enda lenger

Om det siste året har lært oss noe, er det verdien vi som samfunn legger i å unngå sykdom og en tidlig død. God helse er en forutsetning for god livskvalitet, og for at den enkelte kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Derfor er det paradoksalt at det snakkes så lite om de helsemessige konsekvensene av sosial ulikhet. Helseproblemene som blir forårsaket av ulikhet, fattigdom og utenforskap, rammer ikke bare den enkelte, men skaper også en unødvendig belastning på velferdsstaten. Mange tapte leveår, helseutgifter og trygdeutbetalinger kunne vært spart hvis hele befolkninga hadde hatt samme vilkår og levestandard som de mest privilegerte. Sosial utjevning er, med andre ord, god folkehelsepolitikk.

De siste tjue årene har den sosiale helseulikheten vært økende i det norske samfunnet, en utvikling som særlig har rammet lavtlønte kvinner og den økende andelen barn som lever under fattigdomsgrensa. Årsaken til dette er en politikk som har kuttet i skatten til de rike og i velferdsordningene for oss andre. Løsninga på problemet ligger i et sterkt offentlig helsevesen som er tilgjengelig for alle uavhengig av betalingsevne, men også i en bred og rettferdig utjevningspolitikk som kan snu utviklinga mot større sosiale ulikheter i det norske samfunnet.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå