Kostnadskontroll og styring i Miljøpakken

Dagens virkelighet er en massiv og økende statlig pengebruk i de største byene våre, mens størstedelen av landet blir avspist med langt mindre.

Klettbekken som er påkostet mye blant annet for at ørreten skal kunne gyte der, er langt på veiødelagt, skriver Sp-toppene som kritiserer styringen av Miljøpakken.  Foto: Ola Borten Moe

Saken oppdateres.

I sommer har vi igjen sett historier om kollektivtilbud som ikke eksisterer og veier av en slik standard at folk flytter. Skolebussen nekter å kjøre og varetransporten stopper opp. Dette er et virkeligheten i deler av landet vårt, utelukkende i distriktene. Fylkesveinettet alene har et vedlikeholdsetterslep på 70 milliarder I tillegg kommer manglende rassikring og store behov for oppgradering.

Hallgeir Grøntvedt og Ola Borten Moe står bak dette innlegget om kostnadskontroll i Miljøpakken.  

LES OGSÅ: Hvorfor kutter du i kollektiv hvis du vil ha flere busser i distriktet?

Samferdselsinvesteringene er sentrert rundt stamveiprosjektene våre, tunge jernbaneinvesteringer og store investeringer i våre største byer. Det er selvsagt bra å satse på blant annet gang- og sykkelvei og kollektivtilbud der det ligger godt til rette for det, men pengene kommer fra samme pott. Det må derfor kunne stilles krav til effektiv bruk av pengene. Det er påtakelig hvor ulik virkeligheten er, avhengig av hvor du bor.

Senest forrige uke kom nyheten om reduksjon av billettprisene på kollektivreiser. Men bare for de som bor i en kommune som omfattes av Miljøpakken. Bor du på Støren, Selbu, Steinkjer eller i Meråker får du ingenting. Med unntak av mer bompenger og nå en planlagt tredobling av CO₂-avgiften som vil gi betydelig økte drivstoffpriser. Samferdselssatsingen i byområdene finansieres i hovedsak av staten, resten tar bilistene gjennom bompenger. Det er altså hele landet som betaler, selv om ikke alle får.

LES OGSÅ: Mente Miljøpakkens plan for busspriser var «sjokkerende», «uhørt» og «pinlig»

Jeg har pekt på flere eksempler på det jeg mener er ekstravagant pengebruk innenfor Miljøpakken: Varmekabler i bussholdeplassene for eksempel. Svaret er at det lønner seg i forhold til brøyteutgifter. Da er det for det første rart at det ikke er varmekabler i alle landets bussholdeplasser. For det andre er det noe merkelig med at vi skal bruke verdifull elektrisitet til dette i et land som ellers kommer til å ha bruk for hver eneste kilowattime til erstatning for fossile energikilder.

Metersprisen på ny miljøgate i Innherredsveien er høyere enn å bygge ny firefelts motorvei med planfrie kryss. Ny Brå bru ble valgt både dyrere og dårligere enn nødvendig for å ta vare på litt krattskog. Det gikk med mer dyrket mark enn nødvendig og det ble ikke plass til gang- og sykkelvei fordi det ble valgt bru framfor kulvert. Det er brukt over 200 millioner på gang- og sykkelvei mellom Heimdal og Klett samtidig som bekken langt på vei ble ødelagt. Og Miljøpakken holder seg med kommunikasjonsrådgivere og reiserådgivere.

LES OGSÅ: Ikke tapp bypakken for penger

Hadde det vært sånn at det var egne penger som ble brukt, har jeg vanskelig for å se for meg at det ville blitt prioritert sånn. Ville kommunen valgt varmekabler og å ansette kommunikasjonsfolk og reiserådgivere hvis vi alternativt kunne brukt pengene på hjelpepleiere og lærere? Eller kan det tenkes at det er andre klima- eller miljøtiltak som ville gitt større gevinst?

Miljøpakken gjør mye bra. Vi har fått fart på nødvendige investeringer i vei, kollektivtrafikk og tiltak for de som sykler og går. Det er behov for tunge investeringer også i våre største byer. Men penger er en knapphetsressurs, og vi plikter å forsikre oss om at de blir brukt optimalt uansett hvor de brukes.

Bystyret i Trondheim har selv ønsket en mer effektiv styring av midlene og en bedre dokumentert sammenheng mellom pengene som brukes og oppnådd effekt på miljømålene. Det er rimelig. Det burde derfor ligge vel til rette for en viktig diskusjon knyttet til overordnet ressursbruk, styring og måloppnåelse. Jeg observerer at denne er vanskelig. For hver gang det stilles kritiske spørsmål, blir de enten avfeid, eller de blir tolket dit hen at man er imot Miljøpakken i seg selv. Flere partier har i den siste tiden gjort det til en paradegren å kritisere Senterpartiet for i det hele tatt å stille spørsmål ved om dette er fornuftig bruk av offentlige midler. Sist ute er Høyre. Som til alt overmål har meldt seg ut av samarbeidet rundt styringen av Miljøpakken i Trondheim.

Styringen av prosjekter og midler i Miljøpakken er komplisert og lite hensiktsmessig. For vår del er det fire kommuner, fylkeskommunen og diverse statlige etater som skal være enige. Ansvaret blir dermed langt på vei pulverisert. Og når det kommer til vedtak i bystyret (der jeg sitter), er det umulig å endre på noen ting fordi alle må være enige. Og flyttes det på et komma, må prosessen starte på nytt. Resultatet er at et budsjett på 1,2 milliarder i året blir banket gjennom på få minutter, nesten uten debatt. Jeg tror derfor ikke systemet sikrer at det tas ansvar for helheten. Tvert imot blir sannsynligvis de ulike aktørene mer opptatt av å få realisert «sine» prosjekter. Det er uansett noen andre som betaler.

Jeg er overbevist om at det innenfor dette området er mulig å få til like mye for mindre, eller mer for samme sum, noe som vil styrke satsingen i byene og kunne frigjøre midler til veivedlikehold i distriktene. Det blir enda viktigere fremover å bruke samfunnets ressurser optimalt for å nå svært ambisiøse klimamål samtidig som vi skal utvikle hele samfunnet vårt. For kommende tolvårsperiode er det satt av anslagsvis 150 milliarder (!) til dette, utelukkende i og rundt våre største byer. Og klarer vi det, er det penger til overs til å vedlikeholde fylkesveier i hele landet, sikre alle tilgang på rimeligere kollektivreiser og kanskje sågar redusere bompengene.

Dagens virkelighet er en massiv og økende statlig pengebruk i de største byene våre, mens størstedelen av landet blir avspist med langt mindre. Det forsterker selvsagt en allerede sterk sentralisering og øker forskjellen mellom by og land. Enten må den totale pengebruken ytterligere opp, eller så bør vi forvalte det vi har bedre.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå