Spis den norske biffen og pølsa med god samvittighet!

Vi i Senterpartiet mener at en bærekraftig klimapolitikk må bygge på prinsippet om at hvert enkelt land produserer mest mulig av maten sin selv, svarer Maren Grøthe (Sp) i et svar på Adressas kommentar etter ungdomsdebatten i Levanger nylig.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Torsdag 26. august arrangerte NRK og Adresseavisen valgprogrammet «Unge stemmer i Trøndelag», hvor vi var ni ungdomspartipolitikere som hadde ulike debatter knyttet til høstens valg. Jeg og Ask Lindal i MDG fikk muligheten til å diskutere det å kutte i kjøttproduksjonen som et klimatiltak, hvor vi er riv ruskende uenige. Adressa-kommentator, Synnøve Vereide, kritiserer meg etter disse debattene fordi jeg ikke snakket nok om dyrevelferd, før hun kommer med en moraliserende pekefinger om å «legge fra seg den pølsa». Jeg kan ikke si annet enn at jeg er veldig uenig.

Se valgdebatten med unge stemmer fra Trøndelag her

Først og fremst må jeg presisere at denne sju minutters duellen i all hovedsak handlet om at MDG ønsker å halvere det norske kjøttforbruket og å avgiftsbelegge norsk kjøtt, av hensyn til klimaet. Vi i Senterpartiet mener at en bærekraftig klimapolitikk må bygge på prinsippet om at hvert enkelt land produserer mest mulig av maten sin selv. Både Parisavtalen og FN er tydelig på at vi skal kutte klimagassutslipp uten at det går på bekostning av matproduksjon. Faktum er det at dersom man halverer det norske kjøttforbruket, så vil den totale matproduksjonen vår reduseres også.

LES OGSÅ: Jeg gråt da jeg leste NRK-reportasjen om bonden Kåre

For Norge består av fjell, fjord og alt imellom. Det medfører at det kun er tre prosent av landet vårt som er dyrkbart areal, og at bare én tredel av dette kan brukes til å produsere korn. Derimot har vi store områder med gress og utmark. Vi mennesker kan ikke spise gress, men det kan kua og sauen, og derfor må vi bruke dem til å produsere mat på disse ressursene for oss. Slik får vi utnyttet alle de arealene vi har, vi slipper å konkurrere ut behovet til andre lands befolkninger, og transportutslippene vil gå ned. Samtidig som disse dyrene binder CO i jorden ved at de beiter. Derfor er det å spise norsk, rødt kjøtt en viktig del av klimaløsningen – ikke problemet.

På grunn av at dette var hovedtemaet, diskuterte vi ikke dyrevelferd i stor grad. Det betyr overhodet ikke at dette ikke er viktig. For dyrene skal ha det bra mens de lever, og nettopp derfor har Norge strenge lover og regelverk for akkurat dette. Disse kan alltids forbedres, men det er ikke nødvendigvis slik at det som høres best ut i det man sier det høyt, er det som fungerer best i praksis.

For eksempel har noen trukket frem bilder av griser i noen trange båser frem mot matfatet sitt. Dette ser ikke bra ut på bildene, men da jeg besøkte «Brede Bacon», noen svineprodusenter i Snåsa tidligere i sommer, fikk vi se hvor lett grisene kan komme seg ut av disse båsene. Likevel velger de selv å stå der fordi der fikk de spise maten sin i fred. Etterpå gikk de tilbake og la seg i store områder med sagflis og koste seg igjen.

Vi vet at dyr som har det bra gjennom livet, også produserer bedre og dermed gir bedre mat. Derfor vil det alltid være bøndenes intensjon at dyrene skal ha det bra. Ingen andre land har så lav mengde antibiotikabruk som vi har i Norge. Dette er det en grunn til fordi friske dyr trenger ikke antibiotika, og over mange år har vi i Norge avlet frem friske og robuste dyr tilpasset norske forhold, hvor dyrevelferden står langt fremme.

Likevel må det erkjenne at det finnes menneskelige feil, og disse må fanges opp i større grad. Derfor må vi styrke Mattilsynet og sikre at eksterne er innom de ulike gårdene oftere. Men så er det slik Vereide selv trekker frem, at man ofte ser at dette har sammenheng med den psykiske helsen hos bonden i en presset arbeidshverdag. Nettopp derfor er vi i Senterpartiet fremst i debatten knyttet til at inntekten hos bøndene må opp, at vi må legge til rette for de små- og mellomstore brukene o, g ikke minst sikre bedre velferdsordninger slik at det faktisk er mulig å kunne se på fotballkampen til datteren eller ta seg ei helg på hytta en gang iblant selv om man er bonde.

LES OGSÅ: Matjord smuldrer vekk

For debatten knyttet til kjøttforbruket vårt går altfor mye på at vi skal slutte å produsere mat av hensyn til klima og dyrevelferd, istedenfor hvordan vi skal bli enda bedre. Realiteten er at dersom vi slutter å spise og produsere kjøtt her, så vil den totale matproduksjonen vår gå ned. Da vil vi bli avhengig av å importere mer mat fra andre land hvor antibiotikabruken og klimaavtrykket per produserte enhet er mange ganger større. Konsekvensene av det, vil være mye verre både for dyrene, for klima, og ikke minst for alle de andre verdiene vi verdsetter i norsk landbrukspolitikk.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå