Karbonfangst og lagring er mulig, Torp!

Innleggsforfatteren mener at den faglige uenigheten med Tore Torp om fangst og lagring av karbon ikke er så stor.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Svar til Tore Torps innlegg 18 september 2021. Takk til Tore Torp for et innlegg som vi i hovedsak er enige i. Det å vurdere hva som er dyrt og ikke i forbindelse med fangst og lagring av CO₂, er krevende og Tore Torp har helt rett i at det går an å se dette fra en annen synsvinkel enn det vi gjorde i vårt innlegg. Når vi valgte en tittel som vi gjorde, så var det for å understreke at fangst og lagring ikke er en «kvikkfiks» der industriforetak står i kø for å engasjere seg.

LES OGSÅ: Her er det mer utslipp enn noen andre steder i Trondheim.

Det faktum at Stortinget bevilger mesteparten av pengene som kreves for å realisere Langskip-prosjektet, understreker at vi mangler et godt og treffsikkert avgiftssystem som gjør at store og små industriselskaper kan engasjere seg. Dette tolker vi som at det for øyeblikket er for dyrt, industrien trenger drahjelp fra staten. EU deler også denne oppfatningen i og med at de sier at «high cost is a barrier to uptake». Sjefen for Aker Carbon Capture, Valborg Lundegaard påpeker også at kostnadene må ned i et intervju med Nettavisen 20. september.

  • LES BAKGRUNN: Senterpartiet avviser at FNs klimarapport bør føre til en større omlegging av olje- og klimapolitikken i Norge
  • LES BAKGRUNN: Når det brenner på dass, er ikke løsningen å peke på Polen
  • I siste del av vår tittel så sier vi; «men likevel mulig», og det er nettopp fordi vi ser en utvikling mot akkurat det som Tore Torp skisserer: Nye selskaper blir etablert og antall studenter som er interessert i CO₂-lagring, har økt jevnt de siste ti åra. Vår oppfatning er at vi er midt i en brytningstid for CO₂-fangst og lagring. Politisk vilje og engasjement øker. Dermed er det godt håp om at det legges til rette for mange nye bedrifter, både små og store som kan arbeide innen dette feltet. Det er også et positivt tegn at EUs kvotepris for CO₂-utslipp har økt til 60 euro per tonn samtidig med at Norge og Sverige har signalisert at CO₂-avgiftene skal gradvis økes.

    For akademikere er det naturlig å arbeide med å redusere usikkerhetsmomentene relatert til karbonfangst og lagring. Vi tror slik «stirring» etterfulgt av forskning er med på å øke sjansen for at vi skal få til dette på en forsvarlig måte. Her er vi teknologioptimister samtidig som vi erkjenner at det er viktig å redusere usikkerhetene til et minimum. For hvert nytt lagringsprosjekt øker den praktiske kunnskapen, og det bidrar til å redusere usikkerhetene. 10. september utlyste regjeringen to nye områder for CO₂-lagring på norsk sokkel, ett øst for Troll-feltet og ett nordøst for Goliat-feltet i Barentshavet. Dette peker også i retning av at karbonfangst og lagring blir mulig!

    Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

    På forsiden nå