Når «smarte» løsninger ikke funker

Debattanten reagerer på at det skal være så vanskelig å bestille billett fra Trondheim til Oslo.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Føljetongen om billettbestilling på toget og forvirringen rundt de mange aktørene på jernbanesektoren, går videre. Jeg klarte å ta problemene på Rørosbanen til høyeste hold i SJ, og fikk dette svaret:

«For å reise mellom Trondheim og Oslo via Østerdalen, er den beste ruten med SJ og Rørosbanen til Hamar, med forbindelse til Vys Intercitytog derfra og videre til Oslo. Dessverre har ikke SJ per i dag noen avtale med Vy om salg av deres billetter… Alternativet vi har, er å selge SJ-billetter hele veien, men da med to og en halv times ventetid på Hamar. Det underliggende systemet for rutetider vil imidlertid ikke forstå denne kombinasjonene... Alternativet blir da å søke på strekninger enkeltvis, som du har gjort, eller ringe SJs Kundeservice… Hvis du heller ønsker å reise med Vys tog fra Hamar, kan gjennomgående billett bestilles via Vys kanaler, eller eventuelt Enturs web eller app, siden de har rettigheter til å selge alle billetter».

LES OGSÅ: Privatisering av jernbanen er resultatløs

Det skal mye god vilje til for å forstå hva dette betyr, og enda mer for å finne ut hva jeg skal gjøre. Enturs web har bare Dovrebanen i sitt oppsett, og for å installere Enturs app, trenger jeg en smarttelefon. Det er ikke mange år siden jeg kunne ordne alt dette på NSBs nettsider. Og alle vet hva som ligger bak: Konkurranseutsetting og outsourcing – av infrastruktur (Bane Nor), togmateriell (Norske Tog), jernbanedrift (SJ, Vy, GoAhead, CargoNet, Cargolink), billettsalg (Entur) – bare for å nevne noe. Når jeg forteller om billettkaoset til togpersonalet, er jeg omhyggelig med å si at dette ikke er deres problem, men systemets. Og de sier, alle som en, at de ikke kjenner seg hjemme i under de nye regimene. Gud bevare oss for EUs fjerde jernbanepakke!

LES OGSÅ: Leder: Jernbanereformen må evalueres

Nå er det nytt billettsystem på trikken; jeg kan ikke lenger bruke kortet mitt – en ordning som kom bare for få år siden. Igjen er det en «app» jeg bør skaffe meg, og som innebærer at jeg har en smarttelefon. Heldigvis er det en ordning som gjør at jeg kan kjøpe billetten på min gamle mobil, ved å taste et oppgitt nummer. Men du verden, så mye enklere kortordningen var. Dessuten hadde jeg stående nærmere tusen kroner på kortet, og det er nå opprettet egen «sak» for tilbakebetaling. Dette er en skjebne jeg deler med mange andre, og de fleste av oss har ennå ikke sett noe til pengene.

LES OGSÅ: Å ta tog til Oslo er en krevende øvelse

Jeg har begynt å venne meg til «post i butikk», som faktisk er en nyvinning. Men nå sendes det så mange pakker at det blir stadig mindre plass for varer og kunder i butikken. Også posten har fått mange aktører og nye ordninger; nå må pakkene ut av butikken. Nylig fikk jeg tilsendt ei bok fra en nettbokhandel, det vil si, jeg fikk melding både på mobil og e-post om at den var å hente i en «pakkeboks» ved min nærbutikk – etter mange sporingsbeskjeder underveis. Begge steder kunne jeg lese at jeg måtte installere en app fra Posten (som igjen fordrer smarttelefon), men først «åpne Play butikk-appen» på «enheten min». Videre: «Husk å gi tilgang til lokasjon og bluetooth før du skal åpne luken, slik at appen kan kommunisere med pakkeboksen». Jeg har allerede sagt fra: Slik kan de ikke holde på! De svarer kanskje med å tilby et kurs i sinnemestring?

Dette er varianter over gapet mellom «elite» – her teknoglade idémakere – og «folk flest» – langt ut over sutrete gamlinger. Noe for Forbrukerrådet!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå